Utgangspunktene for erstatningsrettslig vern ble fastlagt i en dom i Høyesterett fra januar i år. Det gjaldt den såkalte Perpetuum-dommen, der både uklarheter ved konkurransevalg og ved evaluering somfølge av et uklart prisskjema spilte inn. På dagens Anbud365-webinar gjennomgikk advokatene Christian Bjørtuft Ellingsen og Olav E. Haukeli fra Simonsen Vogt Wiig konsekvensene av dommen når det gjelder det erstatningsrettslige vernet. Men ikke alt er avklart …
De to Simonsen Vogt Wiig-advokatene Wiig prosederte Perpetuum-saken i lagmannsretten på vegne av oppdragsgiverne. I Anbud365-webinar tok de for seg saken og gav en oversikt over problemstillingene som er løst – og de som forblir uavklart. Igjen samlet et Anbud365-webinar godt over 500 påmeldte, hvorav en stor andel fulgte hele webinaret.
Hva slags konkurranse, egentlig?
Det var i mars i år at Hålogaland lagmannsrett satte punktum i Perpetuum-saken (LH-2021-141669). Den gjaldt en konkurranse om rammeavtale for tømming av slam som kommunene Fauske og Sørfold kunngjorde i 2019. I kunngjøringen ble det oppgitt at det dreide seg om en konkurranse med forhandling, mens det i konkurransegrunnlaget fremgikk at det var en åpen anbudskonkurranse.
Først ble Perpetuum tildelt kontrakt, men konkurrenten klaget fordi det var forhandlet i en åpen anbudskonkurranse. Så avlysning, og ny konkurranse der konkurrenten vant. Så kom KOFA inn i bildet og konkluderte med at avlysningen var uten saklig grunn.
Nytt grunnlag underveis
Deretter fulgte en runde i rettsvesenet, til og med innom Høyesterett for noen av spørsmålenes vedkommende. I tingretten ble kommunene dømt til å betale erstatning for positiv kontraktsinteresse. Da saken kom til lagmannsretten forelå et nytt grunnlag, for avvisning, nemlig at det var uklarheter i prisskjemaet. Tilbyderne ble bedt om å oppgi pris for både kilometer og kubikkmeter, men skjemaet hadde bare felt for pris. De to konkurrentene fylte ut skjemaet på ulik måte.
Men lagmannsretten kom til at kommunene skulle betale erstatning for positiv kontraktinteresse, dvs. få erstattet et fortjenestetap. Deretter Høyesterett som opphevet lagmannsrettens dom, noe som førte til fornyete behandling i lagmannsretten, som etter runden innom Høyesterett fant at det var grunnlag for å frikjenn kommunene.
Positiv kontraktsinteresse
Bjørtuft Ellingsen og Haukeli gjennomgikk på dagens seminar en rekke prinsipielle spørsmål om erstatning for positiv kontraktsinteresse ved avlysning av anskaffelseskonkurranser, både når det gjelde ansvarsgrunnlag og årsakssammenheng.
I Høyesteretts dom (HR-2023-206-A) i januar i år ble utgangspunktene for erstatningsrettslig vern fastlagt. Avgjørelsen er blitt kommentert i en rekke sammenhenger, noen mer presise enn andre, påpekte de to advokatene. Høyesteretts uttalelser om vurderingstemaet gir en ramme for det rettslige spørsmålet, men reiser i seg selv en rekke spørsmål. Perpetuum-saken reiste også flere andre prinsipielle rettslige spørsmål som Høyesterett ikke behandlet, og som forblir uavklart, f.eks. spørsmål rundt ansvarsgrunnlaget og innholdet av saklig grunn-vurderingen ved avlysning.
Flere problemstillinger
Stikkordsmessig listet foredragsholderne opp aktuelle problemstillinger som kan komme for domstolene etter Perpetuum-saken. Det dreier seg om nyansering av hva som kan avskjære erstatningsrettslig vern. Hva hvis kontrakt ble inngått, men det forelå avvisningsplikt? Og hva hvis:
- Leverandøren som krever erstatning, skulle vært avvist?
- Oppdragsgiver begår feil etter kunngjøring?
- Oppdragsgiver unnlater underveis i konkurransen å rette feil som kan rettes?
Bli den første til å kommentere på "Anbud365-webinar i dag: Status for erstatningsrettslig vern etter Høyesterett"