Anskaffelsesloven i Stortinget: KS ut mot 30%-vekting; splid mellom tunge aktører

Gårsdagens høring i Stortinget om forslaget til ny, endret lov om offentlige anskaffelser gav en «kollisjon» mellom NHO på den ene og Virke/KS på den andre siden. Uenigheten gjaldt om dagens lovbestemmelse om de grunnleggende prinsippene skulle vøre med i den kommende loven. Ja, den må inn, sa NHO, nei, sa de to andre. KS gikk for øvrigs sterkt imot at regjeringen hadde foreslått å videreføre 30%-vektingen til tross at et enstemmige, høyt sakkyndig utvalg, Anskaffelsesutvalget, mente den ikke var egnet.

Hele 25 interesseorganisasjoner hadde meldt seg på til gårsdagens høring om forslaget til ny anskaffelseslov. Ettersom mye av de foreslåtte lovendringene dreier seg om samfunnshensyn, ble dette rimeligvis et sentralt tema under høringen.

Samfunnshensyn

Så vel LO som Fellesforbundet tok til orde for at krav om lærlinger burde gjelde helt fra innslagspunktet for loven, 300 000. Samme, mente de, burde gjelde krav som kunne demme opp for sosial dumping, arbeidslivskriminalitet etc. LO har for øvrig heller ikke lagt bort sitt ønske om at krav om tariffavtale skal høre med i offentlige anskaffelser.

Om andre samfunnshensyn var det bred enighet om å støtte bruk av standardiserte miljøkrav. Ofte var det mangel på nødvendig miljøkompetanse i virksomhetene og da, om offentlige anskaffelser skulle være et 100%-verktøy for grønn omstilling, burde standardkrav benyttes.

KS-kritikk av 30%-vektingen

KS, som de eneste som representerte offentlige innkjøpere i høringen, etterlyste nærmere utredning av økonomisk og administrative kostnader knyttet til Norgesmodellen mot useriøse aktører. De kritiserte regjeringen for at de i lovforslaget hadde gått bort fra Anskaffelsesutvalgets enstemmige anbefaling, og i stedet videreført kravet om 30% vekting av miljø- og klimakrav. Utvalget mente oppdragsgivere måtte ta utgangspunkt i ytelsen når slike krav skulle stilles. KS savnet en begrunnelse for regjeringens valg – et valg som begrenset fleksibiliteten i val av krav for best mulig miljø-gevinst.

KS pekte også på at det ligger en god del klager til behandling i KOFA eller domstol som går på om oppdragsgiver har begrunnet bruk av unntaket fra 30%-regelen godt nok.

Standard og innslagspunkt

Også fra NHO Byggenæringen vanket det kritikk mot bestemmelsen om 30% vekting. Oppdragsgivere bruker unntakene i stor grad, de utformer sine krav forskjellig fra hverandre, klimaeffekten er liten og nødvendig kompetanse mangler ofte. Alternativet er, var konklusjonen, bruk av standardkrav.

Fra enkelte komitemedlemmer ble det vist interesse for ytterligere heving av anskaffelseslovens innslagspunkt, eksempelvis til 500 000. I lovforslaget heves den fra 100 000 til 300 000. Svarene fra de som deltok i høringsrunden varierte fra et «tja, kanskje» til noe i retning av en begeistring fra bondeorganisasjonene. Årsaken var at en heving av innslagspunktet ville åpne for større muligheter for matkjøp fra lokale produsenter. En heving av innslagspunktet slik som regjeringen har foreslått, betraktes av alle som et bidrag til forenkling.

KS og Virke vs NHO

Åpenbart motsatte syn mellom høringsdeltakerne gjaldt uteblivelsen av dagens lovparagraf 4 i forslaget til ny lov., den med de grunnleggende prinsippene. De tre NHO-deltakerne argumenterte for at paragrafen måtte inn i det nye, ikke minst av hensyn til små og mellomstore bedrifter og til å demme opp for hoffleverandører o.l. «Arbeidsgiver-konkurrenten» Virke var av motsatt oppfatning, fordi, som de bl.a. påpekte, paragrafens innhold skapte uro hos innkjøpere som fryktet at de kunne komme til å bryte med prinsippene der. Heller ikke KS støtte at dagens §4 skulle inn i den nye loven.

En serie «samfunnshensyns»-organisasjoner deltok i høringen og fremmet synspunkter på vegne av de medlemmene de representerer. Blant annet ble det tatt til orde for at krav knyttet til menneskerettigheter burde være «skal-krav». Så mange tips om hvordan slike krav skulle følges opp, ble ikke imidlertid ikke Stortingets næringskomite til del.