Av partner Anders Thue, Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig
Myndighetene har vært raskt på banen med anskaffelsesrettslig veiledning i Corona-krisen. I artikkelen pekes det på at norske myndigheter kunne ha vært enda klarere på hva som gjelder i avveiningen mellom anskaffelsesreglene og beskyttelse av liv og helse.
Den eksepsjonelle Corona-krisen gir offentlige oppdragsgivere nye uforutsette utfordringer. Dette kan blant annet gjelde følgende situasjoner:
- planlagte konkurranser
- ikke-planlagte kriseanskaffelser
- pågående konkurranser
- inngåtte avtaler som må endres
I denne situasjonen er det viktig at oppdragsgiverne forstår at anskaffelsesregelverket aldri skal være til hinder for å gjøre det som er nødvendig for å beskytte menneskers liv og helse. Både norske[1] og danske[2] myndigheter har nå utarbeidet veiledere som viser fleksibiliteten i anskaffelsesregelverket. Det er bra at myndighetene har kommet såpass tidlig på banen med veiledning knyttet til denne krisen. Både norske og danske myndigheter gjennomgår de alminnelige prosedyrene for f.eks. hasteanskaffelser og direkteanskaffelser i visse situasjoner. Myndighetene peker også på de mest aktuelle bestemmelsene om endringer i inngåtte kontrakter. Likevel mener vi at myndighetene skulle ha gått lenger i å plassere krisen i sin rette kontekst anskaffelsesrettslig. Dette ville ha tydeliggjort det eksepsjonelle i situasjonen og gjort oppdragsgiverne tryggere når de må gjøre uvanlige grep.
Vi mener det er viktig å understreke de tydelige signalene som regelverket gir når det gjelder å beskytte liv og helse. I anskaffelsesdirektivets fortale avsnitt 41 står det blant annet uttrykkelig at ingen bestemmelse i dette direktiv er til hinder for å pålegge eller gjennomføre tiltak som er nødvendige for å beskytte offentlig orden, offentlig sikkerhet, helse, menneskers liv, forutsatt at disse tiltakene er i samsvar med EU-traktaten.
Dette er for øvrig helt i tråd med de grunnleggende bestemmelsene om de fire friheter i EØS-avtalen, som anskaffelsesregelverket springer ut fra.
Det er også grunn til å peke på en konkret bestemmelse som overhodet ikke er nevnt i myndighetenes veiledning. Lignende bestemmelser finnes flere steder i anskaffelsesregelverket, men i den alminnelige anskaffelsesforskriften finnes den i § 2-2 annet ledd. Her heter det at:
«Anskaffelsesloven og forskriften gjelder ikke dersom anvendelsen av disse vil forhindre oppdragsgiveren fra å ivareta vesentlige sikkerhetsinteresser. Anskaffelsesloven og forskriften gjelder likevel dersom oppdragsgiveren kan ivareta disse interessene ved mindre inngripende tiltak …»
Offentlig sektor er mangslungen, og det er ikke vanskelig å tenke seg at det nå vil være nødvendig å ta drastiske grep for å ivareta Norges vesentlige sikkerhetsinteresser. I en slik situasjon gjelder ikke anskaffelsesreglene dersom mindre inngripende tiltak ikke er tilstrekkelige. Selvfølgelig må ikke dette unntaket misbrukes, og omgåelser av regelverket vil uansett rammes, men det er et poeng å peke på at avveiningen mellom anskaffelsesregler og menneskeliv allerede er foretatt på lovgivernivå.
[1] https://www.regjeringen.no/no/tema/naringsliv/konkurransepolitikk/offentlige-anskaffelser-/covid-19-utbruddet-og-anskaffelsesregelverket/id2693720/
[2] https://www.kfst.dk/media/56335/udbudsretlige-udfordringer-covid-19.pdf
Bli den første til å kommentere på "Anskaffelsesretten og Corona-krisen"