Det er tegn som tyder på at offentlige virksomheter gradvis er blitt bedre til å arbeide med menneskerettigheter i offentlige anskaffelser. Det fremgår av resultatene fra den store anskaffelsesundersøkelsen til DFØ (Direktoratet for forvaltning og økonomistyring). Og det gjelder ikke bare de største. Egenrapporterings-skjema og møte med leverandører er vanligst i oppfølgingen av menneskerettighets-kravene. Sanksjoner og tredjepartsrevisjon er noe av det som imidlertid brukes minst.
Det å ivareta grunnleggende menneskerettigheter ved anskaffelser av høyrisiko-produkter har vært lovpålagt siden 2017. Men DFØ erfarer at dette ofte blir nedprioritert i en hektisk arbeidshverdag. I flertallet av alle virksomhetene jobbes det i liten grad med å ivareta menneskerettigheter i offentlige anskaffelser, heter det i undersøkelsesrapporten.
Er blitt bedre
Likevel, offentlige virksomheter har blitt bedre på å ivareta menneskerettigheter i høyrisikoanskaffelser, konstaterer DFØ. Undersøkelsen viser at andelen som har skriftlige rutiner har økt for flere av virksomhetstypene. Flere virksomheter gjennomfører leverandørdialog i forkant av anskaffelse av høyrisikoprodukter. De aller fleste som bruker kontraktsvilkår for ivaretakelse av menneskerettigheter, bruker skjema for egenrapportering for å følge opp etterlevelsen av kontraktsvilkåret.
Når det gjelder å ha rutiner for å ivareta menneskerettigheter i anskaffelser av høyrisikoprodukter, viser undersøkelsen 14 prosentpoeng økning. Fortsatt er det likevel i underkant halvparten av de offentlige oppdragsgiverne som ikke etterlever kravet. Den største økningen er hos de offentlige foretakene og selskapene, der andelen som oppgir å ha skiftelige rutiner har økt signifikant fra 20 til 52% siden 2022. I tillegg er det en økning hos statlige virksomheter på 10 prosentpoeng. En forklaring til den positive økningen kan være at Åpenhetsloven og dens krav, påpeker DFØ, og legger til at forbedringen også gjelder for de mindre, ikke bre de største virksomhetene.
Rutiner og kvalifisering
Som i Anskaffelsesundersøkelsen 2022 er det de virksomhetene med størst innkjøpsvolum som i størst grad hadde skriftlige rutiner for å ivareta menneskerettigheter i anskaffelser av høyrisikoprodukter. Til forskjell fra 2022-resultatene fra 2022 viser undersøkelsen av i år at felles for alle innkjøpsvolum-gruppene er at over 20% av virksomhetene i de respektive gruppene svarer at de har en skriftlig rutine for å ivareta menneskerettigheter.
Undersøkelsen viser også at 33 % har begynt å kvalifisere leverandørene når det gjelder ivaretakelse av grunnleggende menneskerettigheter i leverandørkjeden. Fortsatt er det vanligst å bruke kontraktsvilkår. Så mange som 55% bruker kontraktsvilkår. Det indikerer, skriver DFØ, at virksomhetene er bedre på å ivareta menneskerettigheter i praksis, enn å ha det med i de skriftlige rutinene.
Egenrapportering
Skjema for egenrapportering er metoden som er vanligst for kontraktsoppfølging. Dette gjelder både for alle virksomhetene, her 31%, og bare for de som oppgir å bruke kontraktsvilkår, her 48%. Møte med leverandør er en annen aktivitet som brukes en del av de som bruker kontraktsvilkår, 43% oppgir at de gjør det. For øvrige aktiviteter viser undersøkelsen at det er en lav andel av virksomhetene som bruker dem. Sanksjoner og tredjepartsrevisjon brukes minst. Et liknende resultat kan man se når det gjelder arbeidslivskriminalitet. Der brukes sanksjoner bare av 9% for å følge opp etterlevelse av seriøsitetskrav.
Bli den første til å kommentere på "Anskaffelsesundersøkelsen (VIII): Blitt bedre med menneskerettigheter"