Anskaffelsesundersøkelsen (VII):Opplevet kompetanse-svikt kan skyldes Norgesmodellen

Færre offentlige innkjøpere opplever å ha tilstrekkelig kompetanse om arbeidslivskriminalitet og lønns- og arbeidsvilkår i 2024 enn tidligere år. Offentlige foretak og selskap er et unntak. Dette kan skyldes innføringen av Norgesmodellen med nye nasjonale seriøsitetskrav, skriver DFØ (Direktoratet for forvaltning og økonomistyring) i hovedrapporten fra årets store anskaffelsesundersøkelse. Ivaretakelse av grunnleggende menneskerettigheter ved anskaffelser av høyrisiko-produkter viser positive trekk denne gangen. En forklaring til kan være Åpenhetsloven.

DFØ gjennomfører anskaffelsesundersøkelsen annet hvert år dels for å lodde modenheten i den praktiske hverdagen, dels som grunnlag for valg av egne satsingsområder. Svarprosenten for årets undersøkelse er på ca. 48%. Alle fylkeskommunene svarte, nær 60% av kommunene, over 80% av statlige virksomheter og 31% av offentlige foretak og selskaper.

Lønn, arbeidsvilkår og a-krim

Undersøkelsen viser en liten endring fra 2022 til 2024 når det gjelder spørsmålet om lønns- og arbeidsvilkår er et tema i anskaffelsesstrategien. Det er en signifikant økning i virksomheter som oppgir å ha styringsparametere for lønns- og arbeidsvilkår, fremgår det av resultatene fra undersøkelsen.

Færre offentlige innkjøpere opplever å ha tilstrekkelig kompetanse om arbeidslivskriminalitet og lønns- og arbeidsvilkår i 2024 enn tidligere år. Offentlige foretak og selskap er et unntak. Nedgangen kan ikke generaliseres for hele innkjøps-Norge, heter det. Innføringen av Norgesmodellen med nye nasjonale seriøsitetskrav som trådte i kraft sist årsskifte, kan være en forklaring på nedgangen i opplevd kompetanse, poengterer DFØ.

Menneskerettigheter

Ivaretakelse av grunnleggende menneskerettigheter ved anskaffelser av høyrisiko- produkter har vært lovpålagt siden 2017. Undersøkelsen viser positive trekk denne gangen, understreker DFØ. Andelen som har skriftlige rutiner, har økt for flere av virksomhetstypene. Flere virksomheter gjennomfører leverandørdialog i forkant av anskaffelse av høyrisikoprodukter. De aller fleste som bruker kontraktsvilkår for ivaretakelse av menneskerettigheter, bruker skjema for egenrapportering for å følge opp etterlevelsen av kontraktsvilkåret.

Generelt er det en 14 prosentpoengs økning når det gjelder det å ha rutiner. Den største økningen er hos de offentlige foretakene og selskapene, der andelen som oppgir å ha skiftelige rutiner har økt signifikant fra 20 til 52 prosent siden 2022. I tillegg er det en økning hos statlige virksomheter på 10 prosentpoeng.

Leverandørdialog

Av anskaffelsesundersøkelsen 2022 fremgikk det at det var de virksomhetene med størst innkjøpsvolum som i størst grad hadde skriftlige rutiner for å ivareta menneskerettigheter i anskaffelser av høyrisikoprodukter. Den samme tendensen finnes igjen i årets undersøkelse.

Innkjøps-Norge oppgir at de i hovedsak bruker leverandørdialog i anskaffelsesprosessen for å ivareta hensyn til menneskerettigheter i høyrisikoanskaffelser. Dette spørsmålet ble også stilt i 2022. Det er ikke store forskjeller på hva virksomhetene har svart disse to årene.

Kvalifikasjon og kontraktsvilkår

Det er dessuten, fremholder DFØ, positivt at så mange som 33% allerede har begynt å kvalifisere leverandørene iht. norsk lov om ivaretakelse av grunnleggende menneskerettigheter i leverandørkjeden. Fortsatt er det vanligst å bruke kontraktsvilkår. Her er det er så mange som 55% som bruker kontraktsvilkår, noe som indikerer at virksomhetene er bedre på å ivareta menneskerettigheter i praksis, enn å ha det med i de skriftlige rutinene.