Anskaffelsesutvalget: Anskaffelser egnet til sikkerhet og beredskap, men veiledning trengs

Med dagens trusselbilde er det aktuelt å stille krav til sikkerhet og beredskap i en rekke offentlige anskaffelser, som er et egnet verktøy til formålet. Dette slår Anskaffelsesutvalget fast i sin delutredning 2, som nettopp er levert næringsminister Cecilie Myrseth. Samtidig ber utvalget statsråden sørge for at det utvikles en ny veiledning. Adgangen til å ta hensyn til sikkerhet og beredskap er krevende for oppdragsgivere, samtidig som det er viktig fra et samfunnsmessig perspektiv at dette faktisk hensyntas i anskaffelser der det er behov og adgang til dette, heter det.

I sin delutredning 2 fremhever utvalget at god planlegging i forkant i form av risikovurderinger og valg av riktig regelverk er viktig for å kunne stille nødvendige krav til sikkerhet og beredskap. Dessuten at oppdragsgiver kan vurdere å dele opp anskaffelsen i delkontrakter og begrense antall delkontrakter som kan tildeles en leverandør

Vid adgang

Utvalget påpeker at det er vid adgang til å stille krav og kriterier på de ulike trinnene av en anskaffelse som ivaretar hensyn til sikkerhet og beredskap innenfor det relevante regelverket. Likeledes at oppdragsgiver kan vurdere behovet for lengre kontraktsvarighet.

I lovforslagene tas sikkerhet og beredskap inn som et formål og samfunnshensyn. Det «niende formålet» i formålsparagrafene foreslås slik at loven skal bidra til å ivareta sikkerhets- og beredskapshensyn. I «§ 2-11 Sikkerhet og beredskap» i forslag til anskaffelseslov heter det: Oppdragsgiver kan stille krav eller kriterier for å ivareta sikkerhets- og beredskapshensyn, og bør vurdere å stille slike krav i anskaffelser der det er relevant.

Også i forslag til ny lov om anskaffelser i forsyningssektorene (forsyningsloven) og til ny lov om konsesjonskontrakter inngår sikkerhets- og beredskapshensynet.

Ny veiledning

Anskaffelsesutvalget anbefaler også at Nærings- og fiskeridepartementet ser nærmere på behovet for ny veiledning om dette temaet. Etter utvalgets syn er dette særlig viktig i lys av økt aktualitet knyttet til sikkerhet og beredskap i dagens samfunn. Adgangen til å ta hensyn til sikkerhet og beredskap er krevende for oppdragsgivere, samtidig som det er viktig fra et samfunnsmessig perspektiv at dette faktisk hensyntas i anskaffelser der det er behov og adgang til dette, og:

– Dersom oppdragsgivere stiller feil eller uforholdsmessige krav kan dette medføre unødvendige kostnader, konstaterer utvalget. Det samme gjelder dersom oppdragsgivere ikke tar slike hensyn, der det er relevant, i frykt for å trå feil. I en eventuelt oppdatert veiledning mener utvalget dessuten at det er behov for å identifisere spesielle kategorier av anskaffelser som er særlig utsatt med tanke på sikkerhet og beredskap.

Forsvarsanskaffelser og EØS-avtalen

I vurderingen av offentlige anskaffelser som et verktøy for å ivareta beredskapshensyn og nasjonale sikkerhetsinteresser er det viktig å sondre mellom forsvars- og sikkerhetsanskaffelser og andre anskaffelser, heter det i delutredning 2.

EØS-avtalen er ikke til hinder for at nasjonale myndigheter anlegger en vid tilnærming til beredskap og sikkerhet, men krever langt på vei at dette skjer i et europeisk fremfor et rent nasjonalt perspektiv, konstaterer Anskaffelsesutvalget.

Beredskap handler ikke om krig alene, men samfunnssikkerhet innenfor ulike områder, som IKT-anskaffelser, cybersikkerhet, særskilt infrastruktur, matberedskap og helseberedskap for å nevne noen områder. Beredskap handler om å sikre seg mot uforutsette situasjoner. Eksempler på offentlige anskaffelser der beredskapshensyn er relevant er anskaffelser av beredskapslagre av medisiner og mat.