Den kommende anskaffelsesloven må inneholde pålegg om at oppdragsgivere skal etterspørre informasjon fra leverandører om reelle rettighetshavere. Dessuten bør Nærings- og fiskeridepartementet arbeide målrettet med sikte på å etablere en nasjonal portal som vil gjøre det lettere for alle interesserte, inkludert innkjøperne selv, å følge med og gjøre kritiske analyser av anskaffelsespraksisen. Hvem kjøper det offentlige fra, til hvilken pris og til hvilket formål? I et antikorrupsjonsperspektiv er slik informasjon helt avgjørende. Det skriver Transparency International Norge (TI Norge).
De anser regelverket om offentlige anskaffelser som et av de mest sentrale lovverkene mot korrupsjon, fremgår det av deres høringssvar til Anskaffelsesutvalgets andre delutredning. Ifølge Europols rapport fra april 2024 benytter 71% av de organiserte kriminelle nettverkene i Europa korrupsjon som metode i sin virksomhet, også for å få innpass på det offentlige oppdragsmarkedet.
Entydig rollefordeling
Den håndhevingen som utvalget foreslår, vil avhenge av hvilket ansvar Konkurransetilsynet og Kofa tildeles, påpeker TI Norge, hvordan de utøver sine roller og den kapasiteten de får til å utføre oppgavene. Rollefordelingen til de to instansene bør være mest mulig entydig, slik at det ikke skapes rom for tvil om ansvar og prosess.
Dessuten anbefalere TI Norge at det i oppfølgingen av utredningen vurderes nærmere hvordan Konkurransetilsynet kan få en mer aktiv tilsynsfunksjon med sikte på å undersøke om oppdragsgivere har tilstrekkelige rutiner for å etterleve regelverket og eventuelt gi pålegg eller råd om forbedringer.
Nasjonal portal
Uten kunnskap om hvem som står bak en leverandør, vil norske oppdragsgivere risikere å inngå kontrakter med selskaper der eierne er involvert i korrupsjon eller annen kriminell virksomhet. TI Norge anbefaler at anskaffelsesloven inneholder pålegg om at oppdragsgivere skal etterspørre informasjon fra leverandører om reelle rettighetshavere.
– Vi mener at departementet i tillegg bør arbeide målrettet med sikte på å etablere en nasjonal portal etter modell av f.eks. KOSTRA, som vil gjøre det lettere for alle interesserte, inkludert innkjøperne selv, å følge med og gjøre kritiske analyser av anskaffelsespraksisen. Hvem kjøper det offentlige fra, til hvilken pris og til hvilket formål? Slike data vil være verdifulle for tilbyderne i leverandørmarkedet og for de offentlige innkjøperne. I et antikorrupsjonsperspektiv er slik informasjon helt avgjørende.
Digitalisering og kompetanse
Etterlevelsen av regelverket vil styrkes ved hjelp av flere øvrige tiltak, mener TI Norge, bl.a. gjennom: E-handel og digitalisering som kan redusere feil og forbedre kontroll og avdekking av uregelmessigheter, og kompetansehevende tiltak for å styrke innkjøpsfaglig ferdigheter, kunnskap og holdninger. DFØs (Direktoratet for forvaltning og økonomistyrings) veiledende rolle er her sentral i tillegg til formelle utdanningsløp som nå er under utvikling og etablering.
Informasjonsdelingen mellom offentlige instanser må bli bedre, skriver TI Norge, slik at offentlige innkjøpere settes bedre og enklere i stand til å vurdere om leverandørene er egnet og skikket til å få oppdrag. Departementet bør vurdere hvilke kilder som her er relevante og følge opp initiativ til å lette slik informasjonsutveksling som gjelder bl.a. skatteforhold, eiendom og strafferegister, i tillegg til det tidligere nevnte registeret over reelle rettighetshavere.
Bli den første til å kommentere på "Antikorrupsjon-tiltak: Oppdragsgiver må etterspørre hvem de reelle eierne er"