Øremerking av kontrakter er ikke veien å gå for at flere SMB-ere skal komme med i anbudsprosesser. Slikt vil også sette oppdragsgiver i en svært vanskelig posisjon med å definere hva som utgjør lokale og regionale bedrifter. Det er en nærmest umulig oppgave for den enkelte oppdragsgiver. Dette fremgår av forslag til høringssvar til Anskaffelsesutvalgets delutredning nr. 2 fra Østfold fylkeskommune – et forslag som behandles i fylkestinget i dag. Høringssvaret gir ellers bred støtte til KS-synspunkter i utvalget – mindretallet – når det gjelder forslag til håndhevings-grep.
I forslaget til høringssvar mener Østfold fylkeskommune for øvrig at Nærings- og fiskeridepartementets høringsfrist har vært utfordrende. – Høringsfrister bør, heter det, settes slik at det gis god nok tid til å utarbeide grundige høringssvar, samtidig som oppdragsgivere også gis en reell mulighet til å få saken politisk behandlet innen fristen.
Både distrikt og beredskap
For å sikre god konkurranse i markedet er norske kommuner og fylkeskommuner avhengig av at man får med seg de små og mellomstore bedriftene, fremholder fylkeskommunen. Å legge bedre til rette for lokale og regionale leverandører har ikke bare en distriktspolitisk dimensjon, det inngår også som et element i nasjonal beredskap.
Anskaffelsesregelverket må forenkles, mener fylkeskommunen, og en sunn og god dialog med markedet må prioriteres for at det offentlige skal kunne kåre den beste vinneren. Øremerking av kontrakter er ikke veien å gå for at SMB skal kunne få delta i anbudsprosesser. Behovet for å legge til rette for SMB’ere kan dekkes med god dialog, gode tildelingskriterier på responstid, oppmøtetid og oppdeling av anskaffelsen, fremgår det av høringssvaret.
Nær en umulig situasjon
En slik øremerking av kontrakter vil være en uheldig forskjellsbehandling og ikke minst sette oppdragsgiver i en svært vanskelig posisjon med å definere hva som utgjør lokale og regionale bedrifter. Mange av de lokale leverandørene kommuner og fylkeskommuner samarbeider med opererer også på landsbasis med tilstedeværelse på flere steder, poengterer Østfold fylkeskommune. Det er nærmest en umulig situasjon for den enkelte oppdragsgiver å skulle definere hva som faller innenfor begrepet SMB.
Når det gjelder utvalgets forslag knyttet til håndheving, høster KS – mindretall på flere punkter i utredningen – støtte fra Østfold fylkeskommune. Et eksempel er at det selv om det foretas endringer av håndhevingssystemet for øvrig, er det grunn til å stramme inn på utmålingspraksis.
Store erstatningskrav
Håndhevingen av anskaffelsesregelverket i dag i for stor grad er rettet inn mot etterfølgende erstatningssøksmål hvor store krav for erstatning for positiv kontraktsinteresse fremsettes etter at kontrakten er inngått og kontrakten helt eller delvis er oppfylt. – Vi er enige i at dette bidrar til at frykt for erstatningsansvar, og at størrelsen på eventuelle erstatningsutbetalinger kan føre til at oppdragsgivere avstår fra å prøve ut det handlingsrommet som ligger i regelverket, og av den grunn ikke får utnyttet potensialet for best mulig anskaffelser, slår fylkeskommunen fast. Det er svært viktig at endringene som gjøres i ny lov om offentlige anskaffelser bidrar så mye som mulig til å endre denne trenden.
Håndhevingssystemet må tilpasses forholdene i Norge, som er et land med mange små og mellomstore leverandører og et stort antall relativt små anskaffelser. Små og mellomstore leverandører har ikke samme ressurser til å forfølge brudd på anskaffelsesreglene som store leverandører, og små anskaffelser tåler ikke i samme grad sakskostnader som større anskaffelser. For å ivareta små og mellomstore leverandører, er det derfor viktig at håndhevingssystemet tilpasses disse, mener Østfold fylkeskommune.
Bli den første til å kommentere på "Avviser blankt bruk av øremerking av kontrakter til lokale SMB-ere"