Begrunnelsen var regelbrudd, men betød lite i praksis

Begrunnelsen holdt ikke mål og var et brudd på reglene om begrunnelsesplikt, slo Kofa fast, men den mangelfulle begrunnelsen hadde likevel en begrenset betydning for den som klaget. Det kom av at oppdragsgiveren i etterkant hadde gitt en langt mer fyldig begrunnelse til klageren.

Saken (Kofa–sak 2016/54) gjaldt en klage i forbindelse med to konkurranser med forhandling som NAV Buskerud gjennomførte i september i fjor. Den ene gjaldt kjøp av arbeidsavklaringstiltak, den andre oppfølgingstiltak. En av klagene gjaldt mangelfull begrunnelse.

Det følger av forskriften at oppdragsgiveren skal gi “en redegjørelse for det valgte tilbudets egenskaper og relative fordeler i samsvar med angitte tildelingskriterier”. I dette ligger det et krav om at begrunnelsen må inneholde “en konkret vurdering som gjør leverandørene i stand til, på objektivt grunnlag, å forstå hvilke forhold det er som har gjort at oppdragsgiver har bedømt valgte leverandørs tilbud som best ut fra de fastsatte tildelingskriteriene”. Begrunnelsen skal gis samtidig med at oppdragsgiveren meddeler sin beslutning om hvem som er tildelt kontrakten.

Begrunnelsen

Tildelingene ble i det foreliggende tilfellet begrunnet med at den valgte leverandøren leverte det økonomisk mest fordelaktige tilbudet for det aktuelle tjenesteområdet:

• Om tildelingskriteriet “totalkostnad” ble det kommentert hvorvidt leverandøren eller noen andre tilbydere hadde det laveste pristilbudet.
• Om tildelingskriteriet “kvalitet” ble det sagt at den valgte leverandøren besvarte de ulike underkriteriene på en god måte.
• For tjenesteområde 1 (Lier, Røyken og Hurum) i konkurransen om arbeidsavklaringstiltak ble det eksempelvis sagt at leverandøren “har beskrevet tjenestens innhold på en svært god måte”, at leverandøren “viser svært god oppdragsforståelse og har beskrevet arbeidsretting i tilbudet på en svært god måte”, og at “[t]jenestens individuelle tilpasning og oppfølging er beskrevet på en svært god måte”.

Kofa fastslår imidlertid at begrunnelsen sier ingenting konkret om hva som ligger i at leverandøren har besvart kriteriene på en god måte, og:

Brudd på regelverket

– Innklagedes begrunnelse inneholder dermed ikke “en konkret vurdering som gjør leverandørene i stand til, på objektivt grunnlag, å forstå hvilke forhold det er som har gjort at oppdragsgiver har bedømt valgte leverandørs tilbud som best ut fra de fastsatte tildelingskriteriene”, jf. klagenemndas sak 2013/21 premiss (77). Det er den første begrunnelsen som skal sette leverandørene i stand til å vurdere om anskaffelsen er gjennomført i samsvar med regelverket, jf. klagenemndas sak 2016/3 premiss (59). Ettersom denne ikke oppfylte forskriftens krav, har innklagede brutt forskriften 11-14 nr. 1.

Klagenemnda legger til at det imidlertid nevnes at oppdragsgiveren senere har gitt klageren en langt mer utfyllende begrunnelse for de vurderingene som er gjort, også gjennom prosesskriv overfor klagenemnda. NAV Buskerud har også avventet kontraktsinngåelse i påvente av nemndas behandling. Bruddet på begrunnelsesplikten synes derfor å ha helt begrenset betydning for klageren, ifølge Kofa.