Blant regjeringens effektiviseringstiltak: Skal lage retningslinjer for konsulent-kjøp

I regjeringens nylig fremlagte perspektivmelding legges det bl.a. vekt på: Regjeringen skal utvikle retningslinjer for kjøp av konsulenttjenester i staten. StartOff-programmet skal gjøre det enklere og tryggere både for offentlige oppdragsgivere og små oppstartselskaper. Bruk av private leverandører og innkjøpssamarbeid, og legemiddelrabatter oppnådd av Sykehusinnkjøp på mellom 2 og 6 mrd årlig i årene 2016-2019.

Regjeringen la nylig frem den såkalte perspektivmeldingen 2021 (Meld. St. 14 (2020 – 2021) Melding til Stortinget). I den skisseres regjeringens strategi for en bærekraftig økonomisk utvikling.

I flere sammenhenger trekkes offentlige anskaffelser frem, bl.a. at koordinering av statlige innkjøp kan bidra til vesentlige besparelser. Staten kjøper varer og tjenester for om lag 270 mrd. kroner årlig, heter det. Kjøp av konsulenttjenester utgjør om lag 16–20 % av innkjøp i staten. For å legge til rette for mer effektiv ressursbruk, vil regjeringen utvikle retningslinjer for kjøp av konsulenttjenester i staten.

Oppstartsbedrifter og sosiale entreprenører

Samarbeid mellom offentlig og privat sektor gjennom anskaffelser, tjenesteleveranser og partnerskap er svært viktig for å bidra til økt innovasjon i offentlig sektor, understrekes det i meldingen. Offentlig sektor bør både samarbeide med etablerte selskaper og nyttiggjøre seg av innovasjonskraften i oppstartsbedrifter og hos sosiale entreprenører, men:

Erfaringer viser likevel at offentlige oppdragsgivere ofte spesifiserer i detalj løsningene de ønsker seg når de lyser ut oppdrag, i stedet for å definere problemet som skal løses, eller effekten som ønskes oppnådd. Dette bidrar til at oppstartsselskaper og andre små aktører med innovative løsninger på offentlige behov, sjelden blir aktuelle. For å gjøre det enklere og tryggere både for offentlige oppdragsgivere og små oppstartselskaper å inngå utviklingssamarbeid har regjeringen etablert et program som skal tilrettelegge for dette (StartOff).

Effektiviseringsreform

Regjeringen innførte fra budsjettåret 2015 avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen) som en fast del av budsjettarbeidet. Noen virkemidler har vist seg særlig viktige i arbeidet med å effektivisere driften av statlige virksomheter, fremgår det av meldingen, blant disse:

• Blant tiltak som innebærer samordning av administrative funksjoner, kan eksempelvis opprettelse av felles senter for administrative tjenester som anskaffelser, IKT og arkiv trekkes frem.

• Bruk av fellesstatlige tjenestetilbud, som Direktoratet for forvaltning og økonomi (DFØ) for lønn og regnskap og Statens innkjøpssenter. Samtlige departementer og fire av fem virksomheter benytter DFØs tjenester.

• Bruk av private leverandører og innkjøpssamarbeid kan bidra til effektivisering, både gjennom å konkurranseutsette tjenester og gjennom sammenslåing av anskaffelsesfunksjoner på tvers av virksomheter og sektorer.

Legemiddel-rabatter

I perspektivmeldingen finnes også en omtale av Sykehusinnkjøp HF, som gjennomfører anskaffelser på vegne av de regionale helseforetakene og innhenter tilbud på legemidler som brukes i helseforetakene. Gjennom anbudsprosesser oppnår man priskonkurranse på legemidler som kan gi lavere priser på konkurrerende legemidler og mer effektiv utnyttelse av ressursene. De regionale helseforetakene har oppnådd til dels store rabatter på legemidler som de har finansieringsansvar for. Beregninger gjort av Sykehuskjøp viser at samlede rabatter anslagsvis har vært på 2–6 mrd. kroner årlig i perioden 2016– 2019, fremheves det i meldingen.