Bruker tilretteleggere og stråmenn for å kapre offentlige kontrakter

Anbud365: Bruker tilretteleggere og stråmenn for å kapre offentlige kontrakterStråpersoner brukes for å skjule en reell rollehaver. Omfanget av bruken av stråpersoner finnes det lite informasjon om, og krever inngående undersøkelser. Virksomheter som skulle vært vurdert for avvisning, kan urettmessig vinne anbud ved at reell rollehaver ikke er kjent for oppdragsgiver, konstateres det i en fersk rapport fra Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES). Bildet er fra åpningen av NTAES-senteret tilbake i 2016.

Skriv ut artikkelen

Tilrettelegger og stråmenn benyttes av useriøse leverandører for å få offentlige kontrakter. 94 leverandører til det offentlige som er straffet, har fått reaksjoner eller har vært mistenkt for lovbrudd, og har brukt tilretteleggere mistenkt av politiet og Skatteetaten. Det er uklart om dette har hatt betydning for anbudsprosessene knyttet til disse leverandørene. Dette fremkommer av rapporten «Leverandører til det offentlige Egenskaper ved leverandører som har begått lovbrudd» fra Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES). Nærmere om NTAES, se nederst i artikkelen.

Tilretteleggere benyttes til å øke handlingsrommet for kriminalitet, heter det i rapporten. De bidrar til å øke handlingsrommet for, og profesjonaliteten i gjennomføringen av kriminalitet. De har ofte god innsikt og forståelse av regelverket, og hvordan det kan omgås. Tilretteleggere kan bistå i utføring eller kamuflering av kriminalitet og lovbrudd, eller de kan benyttes i den hensikt å tilføre virksomheten legitimitet, som f.eks. kan nyttiggjøres i en anbudskonkurranse.

Tilretteleggere finnes ofte i yrker med stor tillit og er gjenstand for lite ekstern kontroll. I utvalget har totalt 1 078 leverandører benyttet 72 ulike revisjons- eller regnskapsførervirksomheter som har indikasjoner på å tilrettelegge for økonomisk kriminalitet og arbeidslivskriminalitet hos politiet og Skatteetaten. I undersøkelsesrapporten kan man bl.a. lese at revisjons- og regnskapsførervirksomhetene i politiets systemer kan knyttes til å blant annet tilrettelegge for å delta i eller tilsløre hvitvasking, konkurskriminalitet, uriktige regnskap, ulike former for bedragerier (herunder av støtteordninger og lån), svart arbeid og avlønning, samt unndragelse av skatter og avgifter. Ofte forekommer flere av formene for tilrettelegging i kombinasjon med hverandre.

Knyttes til kriminelle nettverk

Fem av revisjons- og regnskapsførervirksomhetene leverandørene benytter, knyttes av politiet til fire kriminelle nettverk som begår økonomisk kriminalitet gjennom sine virksomheter, fremgår det av rapporten.

Av leverandørene som har benyttet tilretteleggerne har 23 fått straff, 35 har fått reaksjoner, og 36 har vært mistenkt for lovbrudd. Disse leverandørene benytter seg av tjenester fra 30 av totalt 72 tilretteleggere som er mistenkt for lovbrudd. Det er stor variasjon i antallet klienter tilretteleggerne leverer tjenester til. 15 tilretteleggere leverer tjenester til 2-27 leverandører som er straffet, har fått reaksjoner eller som har vært mistenkt for lovbrudd.

Registermanipulasjon

Undersøkelser foretatt i politiets systemer viser at det forekommer flere tilfeller av mistanke om at tilretteleggere i utvalget utfører eller bistår i ulike former for registermanipulasjon. Eksempler på slik registermanipulasjon i rapporten er enkelte former for regnskapsmanipulasjon og innmelding av fiktive ansatte i virksomheten. Uriktig informasjon om virksomheter i offentlige registre kan videreføres i dokumentasjon som innhentes i forbindelse med et anbud, for eksempel gjennom eBevis. Dette kan medføre at oppdragsgivere får et uriktig vurderingsgrunnlag ved tildeling av oppdrag.

For oppdragsgivere er det mer krevende å foreta vurderinger av virksomheter når ugunstige forhold i virksomheten kamufleres ved hjelp av tilretteleggere og virksomhetene fremstår mer seriøse og attraktive enn de i realiteten er.

Bruk av stråpersoner

En stråperson opptrer, fremholdes det i rapporten fra undersøkelsen, som formelt ansvarlig for en virksomhet, gjerne mot betaling fra den reelt ansvarlige. Reell rollehaver, vil selv unngå å stå frem av én eller flere grunner. Stråperson er ofte registrert med ledende rolle i Enhetsregisteret. Knytningen mellom reell rollehaver og virksomhet blir tildekket.

Bruk av stråpersoner er en kjent fremgangsmåte hos aktører som begår arbeidslivskriminalitet.  Det er krevende å vurdere omfanget på bruk av stråpersoner da det er lite data på området, og utfordrende å avdekke siden det ofte kreves en større informasjonsinnhenting og kartlegging. Det er derfor ikke foretatt en analyse av antall leverandører som har benyttet stråpersoner. Én oppdragsgiver opplyser at de har avvist leverandører der de har oppdaget at stråperson er benyttet der reell eier ikke ville blitt godkjent i anbudsprosessen.

En oppdragsgiver opplyser, ifølge rapporen, at personer som er idømt næringsforbud kan omgå regelverket ved å bruke stråpersoner i nyetablerte virksomheter som de i realiteten selv drifter eller eier. En virksomhet vil kunne omgå anskaffelsesforskriftens krav om avvisning ved bruk av stråperson, fordi egenerklæring og politiattest blir innhentet på stråperson og ikke reell rollehaver.

Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES) er et samarbeid mellom Politiet, Skatteetaten, Økokrim, Tolletaten, NAV og Arbeidstilsynet. Formålet er å legge til rette for å utnytte den samlede analyse- og etterretningsinformasjonen som disse etatene besitter, i arbeidet mot økonomisk kriminalitet og arbeidslivskriminalitet.

Bli den første til å kommentere på "Bruker tilretteleggere og stråmenn for å kapre offentlige kontrakter"

Legg inn kommentar

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.