Manglende kontinuitet i utviklingen av virkemidler kan ha påvirket offentlige oppdragsgiveres evne til å ta klima- og miljøhensyn i anskaffelser, konstaterer Riksrevisjonen i sin rapport om grønne offentlige anskaffelser. Revisjonen sikter til et budsjettgrep den forrige regjeringen gjorde og som varte i flere år. I perioden mistet Difi (nå en del av Direktoratet for forvaltning og økonomistyring – DFØ) intern klima- og miljøkompetanse. Samtidig ble det registrert en tendens til at offentlige oppdragsgivere stilte utdaterte klima- og miljøkrav i anskaffelsene sine.
«Riksrevisjonens undersøkelse av grønne offentlige anskaffelser – Dokument 3:5 (2021–2022)» tar for seg anskaffelsespraksisen til offentlige oppdragsgivere. Spørsmålet er om den bidrar til å redusere skadelig miljøpåvirkning og fremme klimavennlige løsninger slik Stortinget har forutsatt.
Utdatert veiledning
Satsingen på å utvikle virkemidler har variert over tid, skriver revisjonen i undersøkelsesrapporten. Grønne offentlige anskaffelser var en integrert del av satsingen da Difi ble etablert i 2008, som da gikk ut på å utvikle veiledningsmateriell om og kompetansetiltak for grønne offentlige anskaffelser. Satsingen ble avsluttet da støtten fra Klima- og miljødepartementet opphørte i 2014 og grønne offentlige anskaffelser ble en integrert del av Nærings- og fiskeridepartementets områder innenfor de alminnelige budsjettrammene. Etter hvert ble veiledningsmateriellet utdatert og fjernet fra fagsidene for offentlige anskaffelser.
Difi mistet intern klima- og miljøkompetanse som måtte gjenoppbygges da området igjen ble styrket i 2017. Ved gjenoppbyggingen observerte direktoratet en tendens til at offentlige oppdragsgivere stilte utdaterte klima- og miljøkrav i anskaffelsene sine. Etter Riksrevisjonens vurdering viser dette at manglende kontinuitet i utviklingen av virkemidler kan ha påvirket offentlige oppdragsgiveres evne til å ta klima- og miljøhensyn i anskaffelser.
Fortsatt forbedringspotensial
Det er indikasjoner på at DFØ fortsatt har et forbedringspotensial når det gjelder å gjøre veiledningsmateriellet mer brukervennlig og kjent, slår Riksrevisjonen fast. Om lag 40% av innkjøperne er ikke kjent med eller kjenner ikke innholdet i DFØs veiledningsmateriell innenfor de produkt- og tjenesteområdene som er aktuelle for dem. Bare 30% av innkjøperne oppgir at de har deltatt på ett eller flere av DFØs og Miljødirektoratets seminarer, webinarer eller kurs om grønne anskaffelser.
Mange offentlige oppdragsgivere henter inspirasjon til klima- og miljøkrav i veiledningsmateriellet, men kravene som stilles, har sjelden det presisjonsnivået som anbefales. Ved å øke kjennskapen til og bruken av veiledningsmateriell og opplæringstilbud kan offentlige oppdragsgivere etter Riksrevisjonens vurdering bidra til å skape klima- og miljøgevinster. På den måten kan de også sikre at det offentlige går foran og bruker markedsmakten sin på en enhetlig måte.
Komplisert og lite brukervennlig?
Ved ikke å gjennomføre systematiske brukerundersøkelser, er det en risiko for at veiledningsmateriellet ikke treffer innkjøpernes behov i tilstrekkelig grad. Dette kan blant annet skyldes at noen innkjøpere synes at veiledningsmateriellet er komplisert og lite brukervennlig. God kompetanse er viktig for å sikre at offentlige oppdragsgivere etterlever miljøbestemmelsene i anskaffelsesregelverket og ivaretar samfunnsansvaret sitt. Dette er særlig viktig for å sikre tilliten og legitimiteten til offentlige anskaffelser, da det ikke føres tilsyn med etterlevelsen av anskaffelsesregelverket, poengterer Riksrevisjonen.
Bli den første til å kommentere på "Budsjettgrep gjorde at veiledning om miljø- og klimakrav kom «på hæla»"