En lang rekke krav og kriterier kan brukes med den konsekvens at en eller flere leverandører diskrimineres. Slik synes EU-domstolen – og dermed norske domstoler og Kofa – svært lite om. Prøver man seg ut på en så «tynn is», bør behovet være skarpt definert – og valg av kriterier og krav saklig og objektivt begrunnet og dokumentert. Det ble understreket over de mange hundre som i dag fulgte Anbud365-seminaret i regi av Wikborg Rein.
Fullsatt lokale og nærmere 800 påmeldte totalt var rammen om dagens seminar. Der øste partner Hanne C. Zimmer og senioradvokat Malene Reinertsen av sine kunnskaper om når krav og kriterier blir diskriminerende.
Det er gjort opptak av seminaret. Ønsker du å se det, bruk denne lenken: https://vimeo.com/803394429. Her fins også muligheter for å laste ned presentasjonene.
Anskaffelsesrettens utgangspunkt er at oppdragsgiver selv definerer sitt behov, og i den forbindelse har oppdragsgiver et vidt innkjøpsfaglig skjønn. Enkelte ganger kan det imidlertid oppstå et spenningsforhold mellom oppdragsgivers ønsker og de grunnleggende prinsippene om likebehandling, konkurranse og ikke-diskriminering.
Et praktisk tema
Dette er et meget praktisk tema som gjerne kommer på spissen når det er behov for lokal eller nasjonal tilstedeværelse, når det av sikkerhetsmessige årsaker er ønske om krav til lagring av data i Norge, ved spørsmål om byttekostnader eller ved ønske om et konkret merke (eksempelvis Mills-kaviar eller Audi). Ikke minst kommer det på spissen ved spørsmål om sosiale krav og politiske føringer, der spørsmålet er hvor grensen for politiske initiativ og målsetninger egentlig går.
Oppdragsgivers identifiserte behov og hensyn til best mulig konkurranse er grunnleggende. I den forbindelse kan det være nyttig å stille seg spørsmål om behovene kan møtes på annen måte, f.eks. med en konkurranse lagt opp slik at flere leverandører kunne være med. Når det gjelder lokal/nasjonal tilhørighet er det unntaksvis mulig å diskriminere hvis dette er saklig og objektivt begrunnet.
Kontrollspørsmål + spesielt merke
Foredragsholderne anbefalte at oppdragsgiver ved slike anledninger stilte kontrollspørsmål, f.eks. om behovet er reelt, om kravet er forholdsmessig etc. Og leverandører i en slik konkurranse bør stille spørsmål og utfordre.
Så kan det være et ønske om å kjøpe et produkt av et spesielt merke, og da melder spørsmålet seg om når et ønsket produkt vil favorisere eller utelukke. Bruk av unntak skal tolkes restriktivt, og det er heller ikke slik at bare man henger på et «eller tilsvarende» er alt ok. Beskrivelse av egenskaper som gjør at produktet oppfyller kravet er en begrunnelse som bør med.
Sikkerhetshensyn
I disse dager er dette med sikkerhetshensyn et behov som mange oppdragsgivere tenker gjennom. Ved spørsmål om informasjonssikkerhet kan det være aktuelt å sjekke om når det f.eks. kan stilles krav om at utførelse av en tjeneste må utføres i Norge. Forholdsmessighet er viktig å ta hensyn til, og når det er snakk om informasjonssikkerhet, er det vel i første rekke gradert informasjon man har i tankene. Sikkerhetsloven styrer her.
Foredragsholderne var også innom forsyningssikkerhet, dvs. å sikre nasjonen mat, medisiner etc. i en krisesituasjon. I anskaffelser her er det naturlig å veie opp mot hva som er nødvendig og forholdsmessig.
Miljøkrav, sosiale krav …
Når det gjelder å stille miljøkrav, er spillerommet vidt for oppdragsgiver, men det holder ikke å bruke miljøkrav som dekke for å favorisere lokale/nasjonale leverandører. I noen sammenhenger argumenteres det med at det er en miljøgevinst – redusert utslipp – med kortreist transport. Her ble det imidlertid anbefalt på seminaret at dersom man tenker i den retning, bør det først stilles opp et totalregnskap for utslipp og evt andre miljøhensyn knyttet til hele den planlagte anskaffelsen. Produksjon og bruk er blant momenter som bør trekkes inn i vurderingen.
Typer sosiale krav, f.eks. som ledd i å bekjempe arbeidslivskriminalitet, stilles, og da er en av utfordringene at det er ulik lovgivning på området i ulike land. Utgangspunktet for krav kan da ikke uten videre være norsk lovgivning.
Når det gjelder samfunnshensyn-kravene er de for øvrig mye usikkerhet foreløpig, slik at EU-direktivene er gode å holde seg til – enten det gjelder krav eller regler for avvisning.
Bli den første til å kommentere på "Dagens Anbud365-seminar: Må trå varsomt for å unngå å diskriminere
"