Utførelsen av det innkjøpsfaglige skjønnet kan lett synes ubegripelig for en som taper en anbudskonkurranse. En tilbyder som føler seg forbigått vil lett kunne stilles spørsmål ved hvor det er gitt akkurat så mye trekk for ett punkt mens et annet punkt gir et annen sum i trukne poeng, skriver Haugaland og Sunnhordland tingrett. I den konkrete saken finner retten at vektingen fremstår hverken som usaklig eller klart urimelig. I hvilken grad det likevel er trukket for mye på enkelte punkter må anses for å ligge innenfor det kommunes innkjøpsfaglige skjønn.
Saken for Haugaland og Sunnhordland tingrett (saknr. 22-044203TVI-THOS/TLEI) gjaldt Stord kommunes kjøp av nytt skoleadministrativt system. I februar i fjor ble fire leverandører invitert til å inngi tilbud, kontrakt ble tildelt, og en klage kom via kommunen til Kofa. Konkurransen ble så avlyst og ny ble gjennomført i januar i 2022. Både kontaktkvinner og klager fra første konkurranse kom med tilbud, klageren ble først avvist, så tatt inn i varmen igjen – og forhandlinger ført med begge. Resultatet ble det samme som i den første, avlyste konkurransen.
Klageren, som tapte i begge konkurransene, gikk til domstolen for å forsøke å hindre Stord kommune i å inngå kontrakt. Av konkurransegrunnlaget fremgår at kontrakt skulle tildeles tilbudet med det beste forholdet mellom pris og kvalitet, basert på bestemte tildelingskriterier. Klageren gjorde overfor tingretten gjeldende at gjennomføringen av evalueringen er i strid med konkurransegrunnlaget og de grunnleggende kravene til gjennomføring av konkurransen som følger av lov, forskrift og relevant rettspraksis.
Poeng etter skjønn
Retten viser til at det fremgår uttrykkelig av konkurransegrunnlaget at poenggivningen vil bygge på et skjønn og en konkret helhetsvurdering. Dette innebærer, heter det, at det er opp til kommunens skjønn å sette en poengsum (under 100) for hvert tildelingskriterium for tilbud som ikke anses som best. De enkelte punkter under hvert kriterium er ikke å anse som underkriterier. Det fremkommer ikke av hvert enkelt underpunkt til tildelingskriteriene hvor stor innbyrdes vekt de enkelte underpunkter har. Slik retten ser det er dette en lovlig evalueringsmetode.
Svakheten ved metoden er at det for den tilbyder som føler seg forbigått lett vil kunne stilles spørsmål ved hvor det er gitt akkurat så mye trekk for ett punkt mens et annet punkt gir et annen sum i trukne poeng, fremholder tingretten. Sett fra tilbyders ståsted kan det fremstå som noe tilfeldig om et trekk settes for eksempel til 10, 20 eller 30, eventuelt mer eller mindre. Kommunen har imidlertid for samtlige kriterier, unntatt pris, funnet at kontraktvinnerens tilbud fremstår som klart bedre, og den skjønnsmessige vurderingen fremstår ikke som vilkårlig eller usaklig.
Innenfor det innkjøpsfaglige skjønn
Basert på en samlet vurdering kan ikke retten se at det foreligger feil som medfører at kontraktvinnerens tilbud (bortsett fra pris) er ansett som det beste tilbudet holdt opp mot tildelingskriteriene. Hvorvidt det er gitt for store trekk under hvert tildelingskriterium eller hvert underpunkt, viker retten tilbake fra å prøve. Slik retten ser det, strider ikke vektingen av klagerens tilbud opp mot vinnerens tilbud mot konkurransegrunnlaget og vektingen fremstår heller ikke som usaklig eller klart urimelig. I hvilken grad det likevel er trukket for mye på enkelte punkter må anses for å ligge innenfor Stord kommunes innkjøpsfaglige skjønn, konstaterer retten.
Retten deler for øvrig kommunens vurdering av at det heller ikke foreligger avvik og at det således ikke er noen plikt for Stord kommune til å avvise tilbudet fra kontraktsvinneren. Klageren har ikke sannsynliggjort at det foreligger feil ved gjennomføringen av konkurransen. Heller ikke foreligger det feil ved konkurransen som innebærer at den kommer i strid med grunnleggende anskaffelsesrettslige prinsipper, er tingrettens fasit.
Bli den første til å kommentere på "Det innkjøpsfaglige skjønnet uangripelig, men ikke alltid like lett å godta"