Dette er hva regjeringen vil ha svar på om anskaffelsesregelverket

Om et år får vi et bilde av hvordan anskaffelsesregelverket her hjemme skal se ut etter at de ni i det nyoppnevnte lovutvalget har gjort ferdig første del av marsjordren fra regjeringen med næringsminister Jan Christian Vestre i spissen. Forenkling og bærekraft er hovedoverskriften over utvalgets første etappe. Et halvt år deretter er det mer konkrete problemstillinger som skal finne sin løsning – under forenklingens lys: lokale og regionale leverandører, avvisningsreglene erstatningsreglene, beredskapshensyn og nasjonale sikkerhetsinteresser. Nedenfor finner du lovutvalgets komplette mandat.

Lovutvalget som professor Halvard Haukeland Fredriksen, Bergen, skal lede, har i tillegg disse  medlemmene: advokat Jon Reidar Gresseth, Trondheim, advokat Kjersti Holum Karlstrøm, Tromsø, advokat Svein Terje Tveit, Oslo, førsteamanuensis Malin Arve, Bergen, professor Mads Greaker, Nesodden, advokat Arnhild Dordi Gjønnes, Næringslivets Hovedorganisasjon, Oslo, rådgiver Marianne Breiland, Landsorganisasjonen i Norge, Oslo, og advokat Beatrice Dankertsen Hennyng, Kommunesektorens organisasjon, Oslo.

Holum Karlstrøm er for øvrig medlem i nemnda i Kofa, noe Haukeland Fredriksen tidligere har vært.

Første delleveranse fra utvalget skal legges frem 4. november 2023, andre delleveranse 4. mai 2024. Og dette er hva utvalget skal sysle med i det kommende året + et halvt år til:

Delleveranse 1

Den første delleveransen skal omfatte følgende tema:

• Vurdering av hvordan offentlige innkjøp i praksis kan fremskynde overgangen til en grønn sirkulær økonomi, herunder:

• om miljøkrav skal stilles i alle trinn av anskaffelsesprosessen
• om eventuelle miljøkrav skal gjelde både over og under terskelverdiene
• om det bør utvikles sentralt fastsatte standardiserte minimumskrav på prioriterte områder.

• Vurdering av hvordan kravene til sosial bærekraft, herunder menneskerettigheter og bekjempelse av sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, bør tydeliggjøres.

• Oversikt over regelverksutviklingen i EU innenfor offentlige anskaffelser, blant annet som ledd i omstilling til en mer sirkulær økonomi, for å vurdere hvordan dette påvirker norsk rett, f.eks. fremtidig behov for nye lov- eller forskriftsbestemmelser.

• Hvordan det offentlige skal fremme innovasjon i anskaffelser, og spesielt innovasjon for å fremme grønn omstilling.

• Ny struktur for anskaffelsesregelverket samlet sett, hvor en større del av regelverket tas inn i lov.

• Forslag til lovforarbeider som er veiledende for brukerne av regelverket, hvor det blant annet gjøres klart om bestemmelser er basert på EØS-rett eller ikke, og på denne måten også klargjøre hvor det finnes et nasjonalt handlingsrom.

• Endringer for å gjøre regelverket enklest mulig for brukerne, særlig materielle forenklinger i den nasjonale delen av regelverket og strukturelle forenklinger i den EØS-baserte delen av regelverket.

• Oppdatering og klargjøring i regelverket som følge av rettspraksis.

• Vurdering av hvordan forslag til endringer i størst mulig grad kan oppnå formålet om effektiv bruk av samfunnets ressurser. Utvalget skal anslå nytten og kostnadene ved forenklingene som foreslås.

• En samlet vurdering av hvordan bestemmelsene om samfunnshensyn fungerer i dag, og forslag til endringer som kan bidra til en bedre måloppnåelse, herunder mulige endringer i bestemmelsenes anvendelsesområde.

Delleveranse 2

Den andre delleveransen skal omfatte følgende tema:

• Hvordan regelverket kan endres for å skjerpe kravene til åpenhet om eierskap og skatt i offentlige anskaffelser. Utvalget skal også utrede om offentlige innkjøpere bør sette offentlig land-for-land-rapportering som vilkår i større anskaffelsesprosesser.

• Endringer som sikrer at offentlige anskaffelser har en utforming og størrelse som gjør det mulig for lokale og regionale aktører å delta i konkurransen om hele eller deler av oppdraget, og adgangen til å velge lokale og regionale leverandører, innenfor det EØS-rettslige handlingsrommet.

• Innretningen av erstatningsreglene.

• Endringer i avvisningsreglene.

• Hvordan regelverkets geografiske virkeområde kan klargjøres.

• Tydeliggjøre muligheten for å stille krav til sikkerhet og beredskap i offentlige anskaffelser for å ivareta beredskapshensyn og nasjonale sikkerhetsinteresser.

======

Tre av medlemmene i utvalget sitter for øvrig også i styret i Anskaffelsesakademiet. Det bekrefter den kunnskap og aktualitet som Anskaffelsesakademiet representerer. De tre er:

• Malin Arve er Førsteamanuensis ved NHH og forsker på mikroøkonomi, kontrakter og incentivteori, og har publisert i en rekke anerkjente tidsskrift inkludert American Economic Review.

• Marianne Breiland, Rådgiver i Næringspolitisk avdeling i LO. Ansvarlig for offentlige anskaffelser. Statsviter.

• Arnhild Dordi Gjønnes, Advokat, NHO. Ansvarlig for offentlige anskaffelser og leder av Team offentlige anskaffelser. Leder Business Europe sin arbeidsgruppe Public Contracts og deltar i EU-kommisjonens arbeid med digitalisering av offentlige anskaffelser.

Anskaffelsesakademiet som ble stiftet i 2017, arbeider med å fremme forskning og utdanninger innenfor offentlige anskaffelser. Anskaffelsesakademiet som dag består av følgende medlemmer; DFØ, Høgskolen i Molde, NTNU, Norges Handelshøyskole, Universitetene i Bergen (UiB), Nord Universitet, NHO, Virke, LO og Sykehusinnkjøp.