Dette gjør offentlige innkjøpere sårbare for useriøse tilbydere

Dersom de som driver med offentlige anskaffelser virkelig skal jage vekk useriøse leverandører, er det særlig disse utfordringene det må gjøres noe med: Anskaffelsesregelverket som i stor grad hviler på skjønn, er komplisert og stiller høye krav til den som forvalter det. Oppdragsgivere bruker i liten grad tilgjengelige informasjonskilder. Kontrolletatenes reaksjoner er vanskelig eller ikke tilgjengelig for oppdragsgiverne. Egenerklæringsskjema er i de fleste tilfeller eneste vurderingsgrunnlag. Dette fremgår av en fersk rapport fra Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES).

Regjeringen er i gang med å utvikle en Norgesmodell til bruk i bestrebelsene på å holde useriøse unna det offentlige innkjøpsmarkedet. Hovedingrediensene i modellen skal være krav og kriterier, men trolig også noe om behovet for å følge opp. For tiden er det en rekke tilsvarende, gjerne kommunale modeller, i bruk – mest kjent er Skiensmodellen og Oslomodellen. EFTAs overvåkingsorgan, ESA, har visst stor interesse for å undersøke om disse modellene har et innhold som er i pakt med EU-direktivene for offentlige anskaffelser, som det norske regelverket er bygget på.

Nylig kom resultatene fra årets store anskaffelsesundersøkelse i av Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ). Blant mye annet viste den at å skaffe seg (økt) kompetanse på arbeidslivskriminalitet sto langt nede på listen over prioriteringer.

Rapport om leverandører til det offentlige

NTAES er et samarbeid mellom Politiet, Skatteetaten, Økokrim, Tolletaten, NAV og Arbeidstilsynet. Formålet er å legge til rette for å utnytte den samlede analyse- og etterretningsinformasjonen som disse etatene besitter, i arbeidet mot økonomisk kriminalitet og arbeidslivskriminalitet.

(NTAES) la nylig frem rapporten «Leverandører til det offentlige Egenskaper ved leverandører som har begått lovbrudd». Den kartlegger og beskriver egenskaper ved leverandører til det offentlige som har begått økonomisk kriminalitet. Formålet med rapporten er å gi beslutningsstøtte for forebyggende tiltak. Datagrunnlaget består av informasjon fra Leverandørdatabasen fra Kommunal Rapport og Doffin, informasjon fra politiet og kontrolletatene, og intervjuer. Kartleggingen av 43 887 leverandører til det offentlige med leveranser på over 500 000 kroner i perioden 2015–2020 viser at straffede leverandører og leverandører med reaksjoner utgjør 5% av det totale antallet leverandører. Med andre ord er det rolig om lag 2200 leverandører med offentlige oppdrag i denne perioden.

Anbud365 har bedt om en kommentar fra Nærings- og fiskeridepartementet til rapportens innhold, men administrasjonen der nøyde seg med dette svaret: – Departementet har sett NTAES-rapporten, men har foreløpig ikke tatt stilling til innholdet i den. Vi må komme tilbake med en kommentar ved en senere anledning.

Fem sårbarheter – kritiske faktorer

NTAES har fått ny leder. Ellen S. Kittelsbye har overtatt etter Jørgen Steen. På spørsmål fra Anbud365 om det egentlig er slik at de useriøse ikke har noe særlig å frykte å dette markedet, svarer hun at hun med utgangspunkt i rapporten ikke har belegg for å mene noe om det. Analysen viser imidlertid flere sårbarheter – kritiske faktorer – som kan bli utnyttet og bidra til at leverandører urettmessig tildeles offentlige oppdrag:

• Anskaffelsesregelverket er komplisert og stiller høye krav til den som forvalter det.
• Regelverket hviler i stor grad på skjønnsmessige vurderinger.
• Oppdragsgivere benytter i liten grad tilgjengelige informasjonskilder.
• Kontrolletatenes reaksjoner er vanskelig eller ikke tilgjengelig for oppdragsgiverne.
• Egenerklæringsskjema er i de fleste tilfeller eneste vurderingsgrunnlag.
• Sårbarheten er større dersom dokumentasjon må innhentes fra utlandet.