Den teknologiske utviklingen på noen felt går så fort at enhver dokumentasjon er mer eller mindre utdatert i det nye produkter kommer på markedet. Hva gjør man da når man skal vurdere den dokumentasjonen leverandøren kommer med – den blir jo raskt utdatert? Dette dilemmaet sto klart for rådgiver innkjøp i Romerike Avfallsforedling IKS (Roaf), Trine Lunemann, etter at Roaf hadde vurdert miljø i forbindelse med kjøp av solcellepanel.
Nedenfor kan du lese serien av utfordringer hun mener kan påvirke hvordan miljøkriterier vektlegges og dokumenteres. Dilemmaet har hun sendt til diskusjon på anskaffelseskonferansen.
På Anskaffelseskonferansen i regi av Difi 28. oktober introduseres nemlig en samarbeidslounge. Det er en del av parallellsesjonene etter lunsj, og her kan interesserte konferanse-deltakere selv være med i diskusjonen både rundt egne diskusjonsbord, eller om aktuelt: fra scenen. Difi, i samarbeid med Anbud365, har etterlyst aktuelle dilemmaer til denne diskusjonen, og Lunemann leverte sitt bidrag. Det kan du også gjøre, send det til redaksjonen@anbud365.no.
Meld deg på Anskaffelseskonferansen her.
Lunemanns bidrag:
«Sammenligning på miljø i innovative anskaffelser. Et eksempel her: vi skal vurdere miljø på solcellepanel. Utviklingen går så fort på dette feltet at enhver dokumentasjon er mer eller mindre utdatert i det nye produkter kommer på markedet. Samme problemstilling kan gjelde for all nyutvikling (CE-godkjennelser på kun deler av en elektronikk-komponent, digital samsnakking mellom kjøretøy og avfallsbeholder er også områder i min bransje som inkluderer elementer som hver for seg utvikles raskt og ikke nødvendigvis i samme retning).»
Solcellepanel
Bakgrunnen var en anskaffelse av solcellepanel for montering på taket til deres ettersorteringsanlegg. Miljø var en del av tildelingskriteriet «løsningsforslag» som var vektet 50%. Jo større grad leverandøren har valgt å benytte seg av miljøvennlige løsninger med lavt klimagassavtrykk, jo høyere score. To tilbud kom inn. I vurderingen ble det lagt til grunn en helhetlig vurdering av dokumentasjonen, og Roaf fant ingen relevante forskjeller.
– Totalt sett utgjorde miljø kun 12,5 % av anskaffelsen. Roaf ville nok ha vurdert å legge større vekt på miljø, dersom det hadde gitt grunnlag for å gjøre en mer omfattende vurdering, kommenterer Lunemann, og fortsetter:
– Selve gevinsten ved å produsere mest mulig strøm var jo viktigere for Roaf enn miljø i denne anskaffelsen, men ytelse og effekt var ikke de eneste faktorene i denne konkurransen, og kan heller ikke ses isolert fra miljøpåvirkning. Satt opp mot levetid/levekost, hva er miljøeffekten av å produsere solenergi i en miljømessig utforming med lavkomponentslitasje, og et bestemt klimagassavtrykk i produksjon av materiellet?
Etterlyser en enkel målemodell
Lunemann sier at hun strengt tatt skulle ønske seg at det i større grad var mindre komplisert å finne en enkel målemodell, gitt at det finnes en faktisk forskjell å vurdere.
Dersom fokuset er hvor mye bedre klimafotavtrykket blir ved at Roaf installerer solcellepanel på taket, må vurderingen også inkludere sammenhengen mellom materialvalg og produksjonsmetodikk også idet løsningen med solcellepanel tas i bruk.
– Spørsmålet blir jo om skal man be leverandøren dokumentere et tallfestet klimafotavtrykk på sitt material (solcellepanel, festeanretninger, kabler mm) ved bruk av spesifikke standarder, spør hun, og i hvilken grad er spesifikke standarder med på å gi et tydelig svar når innovasjonen går fortere enn tiden det tar å oppdatere informasjon i henhold til en eventuell standard eller ett gitt sertifikat?
Og det er flere spørsmål, fremholder Lunemann:
Dersom innovasjonen og utviklingen på markedet for solcellepanel går så raskt at dokumentasjonen henger etter, hva blir dokumentasjonen verdt? Hva med leverandører som har et mindre klimaavtrykk fordi de har utviklet nye materialer i produksjon av solcellepanel, men ikke har fått på plass dokumentasjon som kan synliggjøre dette i det øyeblikket tilbudet inngis? Hva om materialet er miljøvennlig, men selve produksjonen av komponentene har et høyere klimafotavtrykk?
Hva med EPD?
– Men å vise frem nye tall gir heller ikke nødvendigvis det rette sammenligningsgrunnlaget. Dersom de fleste leverandørene av solcellepanel hadde hatt EPD, er det ikke sikkert at det hadde løst selve dokumentasjonsutfordringen, poengterer hun. Miljødeklarasjonen av et enkelt produkt har i seg selv ingen reell verdi før det er gjennomført en komplett livsløpsvurdering. Dersom vi som kunde skal sette strenge eller høye krav til miljødokumentasjon, kreves det en teknisk kompetanse som offentlige oppdragsgivere ikke nødvendigvis besitter. Dersom bransjen selv ikke besitter rett kompetanse innen miljø på sine leveranser, så hjelper det heller ikke med gode markedsundersøkelser.
Forskning på nye fremragende stoffer og materialer som inngår i en komponentsammensetning – er det en vei å gå for å kunne sette krav til miljødokumentasjon tidlig i prosessen i utvikling av mye produkter? Krever nye løsninger en samsnakking på helt andre nivå som forskrift for offentlig anskaffelser er med på å begrense i så måte? Er det blitt et paradoks at regelverket selv begrenser innovasjonen? Har denne reisen medført at jeg som offentlig oppdragsgiver finner det å skulle sette gode miljøkrav så komplisert at jeg utelater viktige parameter ved neste korsvei?
Bli den første til å kommentere på "Dilemma-diskusjon på Anskaffelseskonferansen: Hva med dokumentasjon når den er utdatert?"