Distriktskommuner trenger hjelp for å få vite hvor langt de kan gå for å kjøpe lokalt

Kommunale kjøp av varer og tjenester lokalt kan bidra til å holde liv i dagligvarebutikker og bokhandlere i distriktene. Men mange av de aktuelle kommunene er ikke trygge på hva slags handlingsrom det er for slikt i anskaffelsesregelverket. Dersom kommunale innkjøp skal være et område med sterkere satsing, må det også prioriteres som arbeidsoppgave, konkluderer Menon Economics etter en gjennomgang av det såkalte Merkur-programmet.

Rapporten «Gjennomgang av Merkur-programmet» har Menon Economics skrevet på oppdrag for Kommunal- og Moderniseringsdepartementet. Programmet er en samling av offentlig finansierte tjenester og tilskudd som retter seg mot dagligvarebutikker og bokhandlere i distriktene.

En av problemstillingene som konsulentene i Merkur bidro med inn i rapporten, var at det er et stort potensial for videreutvikling når det gjelder kommunenes kjøp av tjenester og varer lokalt. Men kommunene opplever anskaffelsesregelverket som utfordrende. Særlig det at kommunene ofte opplever regelverket som krevende å navigere, og at de har vansker for å finne rom for å gjøre relevante innkjøp hos Merkur-butikkene, også i tilfeller hvor det er grunn til å tro at det er et godt valg for kommunen. Dette gjør at flere butikker i praksis føler seg motarbeidet av kommunene.

Øke bevisstheten

I rapporten skriver Menon at Merkur-programmets arbeid inn mot kommunene i større grad bør fokusere på et samordnet prosjekt overfor kommunesektoren for å øke deres bevissthet om mulighetene som ligge i lokal innkjøpspraksis.

Ifølge konsulenter og utvalgte butikker kan opp mot 25% av omsetningen komme fra kommunen dersom kommunene velger å benytte butikken aktivt i innkjøp. For mange lokale butikker kan imidlertid slike anbud bli så store at det ikke er aktuelt å levere tilbud. Over tid har flere butikker på grunn av dette mistet kommunen som kunde, og med dette har de tapt viktig omsetning.

Politisk vilje, men …

I mange kommuner synes det å være politisk vilje til å gjøre innkjøp lokalt, fremgår det av rapporten. I noen tilfeller har ikke kommunene vært nok bevisst på hva som er mulig å legge inn som kriterier når anbud utformes, og konsekvenser ses først når rammeavtalene er lagt.

Menon rapporterer at de kjenner til eksempler der kommuner har trukket ut (deler av) innkjøp til skoler, SFO og barnehager fra den generelle innkjøpsordningen de er med i. Innenfor regelverket av offentlige innkjøp har kommuner delt opp anbud slik disse er mer tilrettelagt for at også lokalbutikken kan levere tilbud. Selv om praksis har endret seg med justeringer i regelverket for offentlige innkjøp, har noen kommuner videreført samarbeid med formaliserte avtaler innenfor reglene om offentlige innkjøp.

Synliggjøre handlingsrom

– Vi mener det er grunn til å tro at et rettet, samordnet arbeid som synliggjør denne typen handlingsrom for kommunene, påpekes det i Menon-rapporten. Bedre informasjonsmateriell, fra Merkur-programmet eller andre, kan lette dette arbeidet. Dersom kommunale innkjøp skal være et område med sterkere satsing, må det også prioriteres som arbeidsoppgave for Merkurkonsulentene.