Effektiv ressursbruk tilsier bruk av menneskerettighetskrav, men skille mellom store og små

Virksomheter som ikke er omfattet av åpenhetsloven, bør ikke omfattes av krav til å levere aktsomhetsvurderinger, i hvert fall ikke gjennom kvalifikasjonskrav. Men visse krav bør stilles, men arbeidet med å følge opp disse bør reduseres. Ressursene bør prioriteres effektivt. Dette skriver Bergen kommune i et høringssvar knyttet til menneskerettighetskrav i offentlige anskaffelser. Kommunen bygger på sin erfaring som tilsier store forskjeller i modenhetsnivå i ulike bransjer, og trolig stor geografisk variasjon.

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) og Etisk handel Norge (EHN) sendte for en tid tilbake på høring forslag til standardformulerte kontraktsvilkår, krav og kriterier for å fremme grunnleggende menneskerettigheter ved anskaffelser av høyrisikoprodukter. Det var også et ønske om innspill på i hvilken grad leverandørmarkedet opplever at de kan oppfylle og dokumentere kravene og kriteriene.

En forenkling

Bergen kommune opplyser i sitt høringssvar at de selv nylig har jobbet med et nytt kontraktskrav for grunnleggende menneskerettigheter til bruk i sine kontrakter. I dette kontraktskravet har de valgt å skille mellom bedrifter som er omfattet av åpenhetsloven og de som ikke er det, og stiller ulike krav til disse.

– Vi anser dette som en forenkling av leverandørens rapporteringsansvar og oppdragsgivers oppfølgingsansvar, og som en måte å ivareta proporsjonalitetshensyn mellom større og mindre leverandører, skriver kommunen.

Bergen kommune mener virksomheter som ikke er omfattet av åpenhetsloven ikke bør omfattes av krav til å levere aktsomhetsvurderinger, i hvert fall ikke gjennom kvalifikasjonskrav. Lovgiver har allerede foretatt en vurdering av omfanget av rapporteringsplikten i åpenhetsloven, heter det.

En vurdering må gjøres

Som innkjøper er Bergen kommune forpliktet til å følge opp de krav som er stilt i kontraktsperioden og de bruker mye ressurser på dette. – Det må derfor foretas en forholdsmessighetsvurdering mellom hvilke krav som skal stilles, hvordan de skal følges opp og hvilken nytte vi oppnår, understreker kommunen. Mindre virksomheter vil ofte ha mindre mulighet til å påvirke sine leverandørkjeder og produsenter, utover å ha en god sourcingstrategi (å velge sine leverandører med omhu og ikke bidra til unødig press på leveranser).

Bergen kommune mener det er riktig å stille visse krav også til virksomheter som ikke er omfattet av åpenhetsloven, men leverandørens og oppdragsgivers arbeid med å følge opp dette, bør reduseres for å prioritere ressursene effektivt og sikre forholdsmessighet.

Avvisning?

Et av spørsmålene i høringsnotatet var når er det forholdsmessig å avvise leverandører som ikke oppfyller kvalifikasjonskravene til sporbarhet i leverandørkjeden?

– Vi har opplevd å måtte avvise alle tilbydere i en konkurranse, unntatt en, poengterer kommunen. Virksomhetene som ble avvist var mindre og hadde lite erfaring med dette den gang. Likevel vil det være synd for konkurransesituasjonen å utelukke små leverandører, og det vil ofte være mer hensiktsmessig å arbeide med dem i kontraktsfasen. Dette er nå noen år tilbake og åpenhetsloven har antagelig bidratt til å sikre at flere i dag kjenner til hvilke forpliktelser som følger av denne.

Det er imidlertid etter kommunens erfaring fortsatt store forskjeller i modenhetsnivå i ulike bransjer, og antagelig stor variasjon når det kommer til geografi (små steder med små leverandører har kanskje kommet kortere).