(En Anbud365-kommentar) Forenkling og fleksibilitet. Disse to honnørordene er gjengangere når stemmer fra leverandørmarkedet skal ønske seg noe av et nytt regelverk for offentlige anskaffelser. Kanskje får de noe av sitt ønske oppfylt nå når det gjelder det kommende, norske anskaffelsesregelverket under EU/EØS-tersklene. Men der er det også stopp – uansett om man ser på det kommende norske regelverket over disse tersklene og når det gjelder nye direktiver som en gang i årene fremover kommer fra EU. Det er mange grunner til det. Noe ligger i at EU består av 27 nasjoner, som alle vil ha sitt. Noe i leverandørmarkedets krav til konkurransene, og da er det ikke sikkert at det passer med større innslag av innkjøpsfaglig skjønn.
Samtidig med at Nærings- og fiskeridepartementet arbeider ut forslag til ny anskaffelseslov til Stortinget, innhenter EU-kommisjonen erfaringer med eksisterende anskaffelse-direktiver. Om det kommer norsk lovforslag i løpet av våren er usikkert. Imidlertid sier kilder til oss at forslaget til ny tvistebehandling ikke er med i lovforslaget når det kommer. Det nye presidentskapet i EU har lagt hovedinnsatsen i sin erfaringsinnhenting til høsten.
Innspill til nye EU-direktiver
De første innspillene til EU-kommisjonen er allerede kommet. Nordiske næringslivs-organisasjoner har sammen, på vegne av leverandørmarkedet, spilt inn synspunkter, likeledes den europeiske organisasjonen for lokale og regionale myndigheter. Sistnevnte ledes for øvrig av Gunn Marit Helgesen, leder av KS. NHO her hjemme har gjennomført en undersøkelse blant sine medlemmer og fått synspunkter på praktiseringen av både norske og internasjonale anskaffelses-regler. Nyttig bakgrunnsstoff for påvirkning både av norske sentralmyndigheter så vel som EU-systemet.
NHO-tallene er hentet fra organisasjonens medlemsundersøkelse i desember 2024. Det er en omfattende undersøkelse, nærmere 2000 bedrifter og om lag halvparten av disse oppgav at de leverte varer eller tjenester til det offentlige. De er blant annet spurt om hvor fornøyd de er med hvordan det offentlige innkjøp fungere i dag. Mønsteret i svarene er interessant lesing:
Tydelige mønstre
Nøyaktig like stor andel av bedriftene er svært/ganske fornøyd med kommunale innkjøp som de som sier seg svært/ganske misfornøyd. Så er fire av ti hverken misfornøyd eller fornøyd. Når det gjelder fylkeskommune og statlige innkjøp er andelene noe annerledes, men helt etter samme mønster som de kommunale.
Noe mer entydig er svarene på spørsmålet om hvilke utfordringer de møter. Uansett bedriftsstørrelse er det dokumentasjonskravene som er «den store, stygge ulven». Om lag halvparten peker på dette kravet. Disse kravene anses som store og omfattende.
Da er det ikke rart at forenkling av prosesser og dokumentasjon troner høyt oppe på listen over hvordan bedriftene mener de kan få mer effektive konkurranser. Forenkling er dessuten det ordet som går igjen i alle de innspillene til EU-kommisjonen som Anbud365 er kommet over så langt.
Mange leverandør-signaler
I bedriftsundersøkelsen til NHO er det også mange andre signaler verd å ta med seg for dem som skal snekre regelverk. Bedriftene vil ha mer dialog og samarbeid, mer fokus på kvalitet og kompetanse (les: pris ikke så dominerende), større fleksibilitet og tilpasning og bedre kompetanse hos offentlige innkjøpere.
Så ønsker flere bedrifter at miljø- og bærekraftskrav skal vektlegges sterkere i anbudsprosesser. Dette kan inkludere krav til miljøsertifiseringer og bærekraftige løsninger. Det er jo et viktig signal til det offentlige, som ikke sjelden ventilerer at nettopp offentlige anskaffelser er et godt verktøy til å fremme oppfyllelsen av norske klimakrav. Det står altså ikke på bedriftene, skal vi tro NHO-undersøkelsen.
Imidlertid må nok dette sees i sammenheng med ropet om bedre kompetanse hos offentlige innkjøpere. Mange ekspertorganer i mange sektorer har spesialtilbud, Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) er en Sareptas krukke for den eller de som skal søke kompetanse. Men altså ikke godt nok for mulige leverandører til det offentlige. Med nytt nasjonalt lovverk venter vi at mye bruk av standarder må komme, det vil lette noe på kompetansemangelen på miljø- og klimakrav.
Under EU/EØS-tersklene
Det universelle ropet om forenkling og fleksibilitet i regelverket har nådd Anskaffelsesutvalget, som har foreslått å forlate EU-prinsippene i anskaffelser under EU/EØS-tersklene. Hvis Stortinget tør å følge forslaget, kan nok det bety at forenkling og fleksibiliteten synker nedover på rangslisten over klagemål. Da skal vanlige forvaltningsmessige prinsipper legges til grunn.
En forenkling av regelverket er en gjenganger av et krav, men blir ikke mosegrodd fordi det lives opp hver gang noen begynner å snakke om regelverket, enn si oppdatering eller fornyelse av det. Så også denne gang. Og vi er ganske sikre på at det ikke blir noe enklere tross ved denne korsveien heller – hvis vi ser bort fra det som mulig kan skje med anskaffelser her hjemme under EU/EØS-tersklene.
Tre grunner
Det er flere grunner til det, kanskje så mange som tre. En av disse er at det er 27 land som på ulike måter skal innom forberedelsene til nye anskaffelsesdirektiver. Hvert av landene har hittil hatt behov for å sette sitt stempel på regelverket, i alle fall ved å kunne peke på et bidrag i direktivene. Forenkling fremmer ikke slike interesser, da må man bare bidra med å resignere eller ved å skjære bort noe et annet land kanskje gjerne vil ha med. Slikt er nær det umulige.
Men hva med fleksibiliteten? Sammen med en forenkling kunne det jo være attraktivt både for oppdragsgivere og mulige tilbydere. Imidlertid kan et fleksibelt regelverk lett føre til et større omfang av det innkjøpsfaglige skjønn, enn si bruken av det. Så lenge det fører til at man får kontrakt, er nok det greit, men dersom man ikke lykkes, tar det sjelden lang tid før en klage er på vei til klagenemd eller domstol. Men etter regelverket kan ikke det innkjøpsfaglige skjønn overprøves dersom det er rimelig fornuftig etter regelverket.
VAR og dokumentasjonskrav
For de som er opptatt av fotball, kan situasjonen minne litt om bruken av VAR – en elektronisk nyvinning som eksakt kan si om ballen er i mål eller ei. Den enkle og fleksible løsningen med å la dommerens fotballfaglige skjønn avgjøre, er ikke god nok for alle de som har investert store penger i fotball. Nøyaktighet må til, ikke skjønn.
NHO-undersøkelsen viste at det ikke minst var dokumentasjonskravene som er en kilde til, skal vi si, håpløshet i leverandørmarkedet. Hvilken type dokumentasjonskrav det gjaldt, er ikke spesifisert. Men på den ene siden vil enhver i det offentlige være nøye på å få dokumentert, det ligger liksom i genene. Man kan ikke komme og påstå noe uten å dokumentere. Ikke noe galt i det, bortsett at det kanskje fra tid til annen kan bli i overkant. Å tro på økt edruelighet? Tja.
Ikke miste troen
I tillegg er jakten på useriøse aktører et sentralt politisk poeng, og det innebære bl.a. at man må dokumentere at man er seriøs – i alle fall ikke useriøs. Også slikt skal dokumenteres.
Vi vil ikke miste troen på at dette med forenkling og fleksibilitet eter hvert skal sette sitt preg på et regelverk med rot i EU. Digitaliseringen er ofte trukket frem som en lysende stjerne her. Men er det ikke slik at full nytte av digitalisering får man først etter å ha omorganisering og tilpasset prosessene til de nye verktøyene? Eller er det slik at man gjør akkurat det samme som før, bare at digitale verktøy utfører jobben?
Når det gjelder det kommende EU-regelverket, blir mange av oss mye eldre før det trer i kraft – og før det svømmer inn over våre kyster. Først skal trolig EU-kommisjonen erklære behovet for å få til et enklere regelverk. Det har de gjort hver gang nye direktiver er på trappene. Uten synlig suksess. Oddsene på at de lykkes denne gangen, er skyhøye. Vi får trøste oss med håpet om at anskaffelser under EU/EØS-terskelverdiene her hjemme kanskje kommer inn i et enklere regime. Uten grunnleggende prinsipper i bunnen. Så får vi se hva som skjer med resten når EU en gang i årene fremover er ferdige med sitt.
Bli den første til å kommentere på "En smule håp for litt gjennomslag for to honnørord"