(Roger Bang Eie) Å heve nedre terskelverdi for mye vil trolig føre til mindre konkurranse – kanskje vi burde hatt ulike terskler for ulike bransjer? Slik forklarer Hilde Melhus, daglig leder i Innherred Anskaffelser KO til Anbud365 – når vi ber om kommentarer til innspill, oversendt Anskaffelsesutvalget, som skal se på en forenkling av lovverket.
Offentlige anskaffelser oppleves av mange som tungrodd, byråkratisk og tidkrevende. Forhold som går igjen: Frykt for å gjøre feil, misforhold mellom samfunnsmål og effektive innkjøp, mistillit til vurderingskriterier, m.m. Et enklere regelverk må til, regjeringen har gitt oppdraget til Anskaffelsesutvalget, som har bedt om innspill. Anbud365 har loddet stemningen hos ulike aktører ved anskaffelser. Dagens kandidat: Hilde Melhus, Daglig leder i Innherred Anskaffelser KO – felles innkjøpsenhet for Levanger, Verdal, Inderøy, Steinkjer og Snåsa kommune, samt tilhørende kommunale foretak.
Melhus er ansatt i Inderøy kommune som daglig leder i Innherred Anskaffelser KO (kommunalt oppgavefellesskap). Med seg på laget har hun 5 årsverk. Arbeidsoppgaver fordelt, jobber to årsverk på e-handel og tre årsverk med offentlige anskaffelser i tillegg til daglig leder. Her har hun ansvar for anskaffelsesstrategi, innkjøpsrutiner, malverk, tilrettelegge for effektive innkjøp (e-handel), samt kontraktsoppfølging. Teamet har ansvar for alle rammeavtalene og bistår med anskaffelsesfaglig kompetanse på øvrige anskaffelser.
Anbud365: Anskaffelsesutvalget oppfordres til å vurdere tiltak for å begrense oppdragsgivers ressursbruk knyttet til innsynsbegjæringer. Er du enig, at i noen tilfeller, er ressursbruk i denne sammenheng misbruk av offentlige midler?
Melhus: Ja, det er jeg enig i. Men samtidig mener jeg det må være åpenhet. I dag er det oppdragsgivers ansvar å sladde tilbudene og vurdere hva som kan sladdes. Et alternativ hadde vært å gi det ansvaret til leverandør, og sendt alle tilbudene sammen med tildelingsbrevet. Men da må det også være mer klare føringer som sier hva som kan sladdes, for her ser vi at leverandørene vurderer veldig ulikt. Alternativet er å kreve en begrunnelse for innsynet og tillegge et gebyr. Da blir det kanskje mindre innsyn, fra de som bare ønsker å lese konkurrentenes tilbud og innsynskrav kommer mer fra de som har en reell hensikt med å be om innsyn.
Anbud365: Nedre terskelverdi for lovens virkeområde er i dag NOK 100 000, en grense som har vært uendret siden 2006. Bør regelverket endres slik at beløpsgrensen f.eks. indeksreguleres?
Melhus: Å indeksregulere beløpet tror jeg vil skape mye usikkerhet rundt hvilket beløp det er snakk om. Da kan vi ende opp med å ha en terskel som for eksempel 137.245, – det ene året, og 144. 167,- det neste året. Det bør være en rund og fast sum. Denne terskelen er også litt misforstått i dag. Veilederen sier også her at man skal sikre konkurranse, og at det kan være hensiktsmessig å hente inn tilbud fra flere, men det gjøres sjelden. Å heve terskelen for mye vil nok føre til mindre konkurranse. Noen ganger opplever vi at leverandørene tilbyr seg å dele opp fakturaen, for å unngå å overstige nedre terskelverdi – og selv om vi ser at dette kan være utfordrende, er jeg for at grensen i dag er passe. En beløpsgrense på kr 100.000 kan være en betydelig sum for en liten leverandør. Kanskje man heller bør se på om det vil være mer hensiktsmessig å ha ulike terskler for ulike bransjer. Det er stor forskjell på en liten bokhandel og en stor entreprenør.
Anbud365: Bør krav om samfunnsmål (miljø, klima, menneskerettigheter etc.) begrenses i offentlige anskaffelser, dersom det kan ivaretas på andre områder?
Melhus: Kravene må i alle fall være i samsvar med anskaffelsens omfang. Man kan ikke redde verden i alle anskaffelsene. Å stille krav til samfunnsmål forplikter også god kontraktsoppfølging, om de skal ha noen hensikt og det er kanskje der man skal intensivere innsatsen først. Men hvorfor må vi velge enten eller? Jeg har stor tro på at anskaffelser kan bidra til å oppnå samfunnsmål, men da må kommunene bli bedre bestillere og bedre kontrakts forvaltere. Potensialet er der om man ser utenfor storbyene, som har kommet mye lengre enn de små og de mellomstore kommunene på dette området.
Anbud365: Er du positiv til at det offentlige i en anskaffelse ved tildeling av kontrakt – skal kunne ta hensyn til en leverandør basert på lokal nærhet?
Melhus: Nei – dersom dette ikke har betydning for leveransen, synes jeg ikke det er en god ide. Jeg forstår godt hensikten med forslaget, men dette vil også være med å begrense markedet for de bedriftene som ikke ligger på det sentrale Østlandet. Vi har leverandører som er avhengig av å kunne konkurrere i hele landet, for Midt-Norge er et for lite marked. Dersom kommunene utenfor Midt-Norge, skal kunne tildele til leverandører som er lokale, vil dette ekskludere leverandører i Midt-Norge. Hvem skal definere hva som er lokalt? Lokalt er et ganske relativt ord, da det betyr begrenset område. Men er lokalt i bygda, i kommunen, regionen eller fylke?
Bli den første til å kommentere på "Er bekymret for mindre konkurranse om terskelverdi heves for mye"