(En Anbud365-kommentar) Ved å følge med på Anbud365 de siste ukene blir man slått av noe som står tindrende klart: Å håndtere innsynsbegjæringer er en arbeids- og tidskrevende utfordring for offentlige innkjøpere. Samtidig mangler det ikke på innspill som kan bidra til å gjøre situasjonen bedre. Da er tiden inne og moden til å få myndighetene på banen. Den kommende stortingsmeldingen om offentlige anskaffelser er en glimrende og riktig arena for en drøftelse av situasjonen. Det vil ganske sikkert Stortinget like. Så, næringsminister Torbjørn Røe Isaksen, tar du utfordringen?
Resultatene av vår questback-undersøkelse om arbeidsmengden knyttet til innsynsbegjæringene har avstedkommet en serie engasjerte kommentarer og forslag til løsninger på utfordringen. Og vi e rikke helt ferdige ennå. Vi kan love mer godt innsynsstoff til uken, men da setter vi punktum, samtidig som vi takker alle bidragsyterne hjertelig for at de har bidratt til å kaste lys over en svært viktig del av forvaltningen av de 500 årlige innkjøps-milliardene. En spesiell takk til tipseren som satte oss på tanken om at dette virkelig var viktig å fordype oss i.
Dette er ingen diskusjon for eller imot innsynsinstituttet. Det er snarere et spørsmål om hvordan leverandører og innkjøpere best mulig skal håndtere denne viktige siden ved offentlige anskaffelser. En mulighet for å kikke det offentlige i kortene, for å bidra til å sikre at alt foregår etter reglene etc. er en kontrollmekanisme som i et samfunn som vårt er av vesentlig betydning – og verd å holde fast ved og å sikre best mulige vilkår i praksis.
Mye viktig å stelle med
Det er ikke få oppdrag en offentlig innkjøper i dag skal bidra til gjennomføringen av – i tillegg til å sikre det offentlige god og effektiv bruk av 500 milliarder kroner. Det er ikke bare håndtering av innsynsbegjæringer. Anskaffelser skal bidra til å avskaffe barnearbeid, sikre produksjonsarbeidere en lønn å leve av, sørge for at kloden vår bevarer helsa såpass at også fremtidige generasjoner kan bo og trives her, og bidra til at ingen med kriminelle hensikter får jobb for det offentlige – eller helst utrydde som fenomen i arbeidslivet. Og mer.
Så er det ikke slik at alle innkjøpere i stat, fylkeskommune og kommune besitter nødvendig kompetanse til å gjøre dette korrekt. Ikke har man heller tilgang til slik kompetanse på egen arbeidsplass. Likeledes er det dessverre slik at ikke alle virksomhetsledere i det offentlige innser at dette er strategisk viktig arbeid for virksomheten og samfunnet, og bemanner deretter – hverken i kompetanse, antall medarbeidere eller posisjon i virksomheten. Dette på tross av at det etter hvert finnes forbilder og dokumentasjon som tyder på at det er klokt og ressurseffektivt å satse på utvikling av kompetente innkjøpsmiljøer.
Sladdingen er en tidstyv
Når det gjelder innsynsbegjæringene virker det som om det er sladdingen som er en av hovedutfordringene. Inntrykket er at det ofte oppstår uenighet mellom leverandører og det offentlige om hva som er forretningshemmeligheter etter reglene. Blant innspillene i våre spalter de seneste dagene er det mange som peker på hvordan det kan håndteres.
Og det bør avgjort drøftes hvordan dette kan løses rent konkret, i dag er vel dette en tidstyv som regjeringen snart bør ta inn på listen over effektiviseringstiltak. Med andre ord snarlig finne og gjennomføre en praktisk løsning.
Blant leverandørene finnes det dem som har en mer eller mindre kontinuerlig tro på at det foregår ting i det offentlige som man må kontrollere. Motstykket er den følelsen flere i det offentlige har av at såkalte «businessmennesker» er noe luringer, eller forsøker å være det. Men leverandørene ønsker også gjennom innsynsmuligheten å lære, som det heter, eller mer presist: Se hva konkurrentene har av tilbud og i så måte kanskje matche dem bedre ved neste korsvei. Det heter å forbedre konkurranseevnen.
Danmark tok affære
For en tid tilbake var utfordringen på dette feltet i Danmark så store at regjeringen måtte gjøre noe. Arbeidsmengden forbundet med innsynsmulighetene ble etter hvert så store at selve gjennomføringen av anskaffelsene ble forsinket. En fortvilet situasjon – man føler at man ikke får gjort det beste ut av noe. Slikt går på kvaliteten av arbeidet løs. Det tjener ingen til nytte.
Vi tror at det nå er vår nye næringsministers tur til å vie situasjonen oppmerksomhet. Den kommende stortingsmeldingen er en glimrende anledning. Tiden er moden og Stortinget bør få drøfte forholdene i en kontekst der det er kvalitet i anskaffelsene som står i fokus. Er du med, Torbjørn Røe Isaksen?
Bli den første til å kommentere på "Her er det virkelig mat for stortingsmeldingen om offentlige anskaffelser"