EU likestiller Miljøfyrtårn med EMAS og ISO 14001

Nå er det ingen tvil lenger: Miljøfyrtårn er likestilt med ISO 14001 og EMAS som verktøy for sertifisering og miljøledelse. Det har EU-kommisjonen nylig slått fast. Samtidig er Miljøfyrtårn første nasjonale sertifiseringsordning i Europa som får denne anerkjennelsen, forteller daglig leder i Stiftelsen Miljøfyrtårn, Ann-Kristin Ytreberg, i en samtale med Anbud365. EU-anerkjennelsen er utvilsomt et kvalitetsstempel.

Arbeidet overfor EU begynte for et par år siden, da stiftelsen ble klar over hva de nye direktivene for offentlige anskaffelser ville føre med seg for norsk lovgivning når det gjelder krav til miljøledelsessystemer. EU har, etter sin anerkjennelse, gjort sin gjennomføringsavgjørelse 2017/2286 kjent for medlemsstatene. Virksomheter som konkurrerer i utlandet, kan nå lettere dokumentere at de tar miljøansvar, ved å vise til et internasjonalt anerkjent Miljøfyrtårn-sertifikat og det engelske navnet Eco-Lighthouse (ELH).

– Nå trenger ikke de offentlige innkjøperne lenger å bekymre seg for at det er konkurransevridende å kreve miljøledelse. Nå har man tre anerkjente sertifiseringer å velge fra, konstaterer Ytreberg og legger til at det er effektivt å bli sertifisert gjennom Miljøfyrtårn. Stiftelsen Miljøfyrtårn er Norges største sertifiseringsordning for virksomheter som tar miljøansvar.

Kontrakts- og kvalifikasjonskrav

Ved at Miljøfyrtårn nå er en europeisk anerkjent miljøledelsessertifisering, kan det inngå som godkjent kontrakts- og kvalifikasjonskrav når norske virksomheter skal ut på anbud i Europa, uten å måtte gå veien om andre, mer kompliserte systemer.

– Vårt mål er at miljøsertifisering bør inngå som et kvalifikasjonskrav, presiserer hun, men oppfordrer offentlige innkjøpere til å sørge for å følge opp når kontraktskrav er benyttet for å sikre at leverandøren virkelig følger opp kravet om å bli miljøsertifisert. Helst bør man i et kontraktskrav ta med at sertifiseringsprosessen må være avsluttet innen en bestemt tid, f.eks. etter et halvt – ett år. Miljøfyrtårn sletter nå selv sertifiseringsprosesser dersom det har vært stillstand i over et år, samtidig som de fakturerer et etableringsgebyr straks virksomheten har startet prosessen. Dette er for å sikre at selve sertifiseringen blir gjennomført og unngå «grønnvasking».

Årlig rapportering

De sertifiserte må dessuten levere en årlig klima- og miljørapport, med relevante indikatorer. Når man setter inn etterspurte tall på de enkelte kriterier får man frem grafer på miljøprestasjonene. Dermed blir den årlige rapporteringen også et velegnet regnskap og statusmål for virksomheten selv, slik at man kan se hvordan man ligger an og hva som bør bli bedre, ifølge Ytreberg.

Miljøfyrtårn er en tredje-parts-ordning hvor sertifikatet tildeles etter en uavhengig vurdering. Det er kommunene som har ansvaret for selve Miljøfyrtårn-sertifiseringen enten ved bruk av egne ansatte «sertifisører» eller innleide slike. For at de skal holde et godt, kompetent nivå, kurses disse med jevne mellomrom av Miljøfyrtårn. Stiftelsen selv er det faglige ankerpunktet i en sertifiseringsprosess, mens eksterne konsulenter – uavhengige og frittstående – bistår bedriften med selve prosessen. For en bedrift med mellom 5 og 9 ansatte koster det 3500 kroner i året å være sertifisert. Kostnadene i forbindelse med selve sertifiseringen kommer i tillegg uten at de er avskrekkende, opplyser daglig leder.

Re-sertifisering hvert tredje år

Hvert tredje år må det til en re-sertifisering for å være trygg for at den enkelte bedriften hele tiden er på høyde med og i pakt med kravene til å være Miljøfyrtårn-sertifisert. Miljøfyrtårn er for øvrig en heldigitalisert ordning og lanserte i 2016 «Nye Miljøfyrtårn» med oppdaterte kriterier, nye rapportverktøy og en digital portal for hele sertifiseringsprosessen. Nær 5500 virksomheter er nå sertifisert, hvorav ca. 65 % er private.

Ytreberg poengterer at Stiftelsen Miljøfyrtårn har laget bransjekriterier for ca. 80 bransjer i tillegg til felleskriterier som alle må gjennom. Dette betyr at de kan være konkrete og rett på sak når det gjelder den aktuelle bransjen. Disse er utviklet i samarbeid med bransjeforeninger, Miljødirektoratet og enkeltaktører.

Lønnsomhet og grønt skifte

–  Å være Miljøfyrtårn innebærer systematisk arbeid med klima- og miljøtiltak i hverdagen. Poenget er at en sertifisering skal føre til endring av kulturen i den enkelte virksomheten, ikke bare være en plakat på veggen, understreker hun. Likeledes bør en sertifisering stimulere til at man krever det samme av sine leverandører og underleverandører. På den måten kan man – med god lønnsomhet – bidra til det grønne, nødvendige skiftet.

Stifterne inkluderer NHO, Virke, LO, Bedriftsforbundet, Innovasjon Norge, KS, Oslo Kommune og flere andre kommuner/fylkeskommuner.