Evaluering: Sats på Statens innkjøpssenter, hundrevis av millioner å spare

Statens innkjøpssenter er kommet for å bli og virksomheten bør utvides. Det slås fast i en evalueringsrapport. Gevinstene er stor, samfunnet kan spare ca. 200 mill. årlig, ifølge beregninger. Men, heter det, det er en mulig risiko for at innkjøpssenteret kan ha utformet enkelte anskaffelser slik konkurransen er svekket, men uten risiko for å skade konkurransen i markedet. En statlig fellesavtale reduserer ressursbruken i én statlig virksomhet med 55 timer over fire år. Leverandørene benytter om lag dobbelt så lang tid på å utforme et tilbud til Statens innkjøpssenter som til en gjennomsnittlig enkeltstående statlig virksomhet, men det er nå færre konkurranser.

Statens innkjøpssenter ble opprettet i 2016 som en fireårig prøveordning, og skal inngå og forvalte fellesavtaler på vegne av sivile virksomheter i statlig sektor. I prøveperioden er senterets årlige budsjett på 12,5 millioner, og det er ti ansatte. Oslo Economics og Inventura har på vegne av Kommunal- og moderniseringsdepartementet evaluert prøveordningen. Deres vurdering er at innkjøpssenteret bidrar til oppfyllelse av fastsatte mål og er samfunnsøkonomisk lønnsomt.

De finner at Statens innkjøpssenter bidrar til mer effektive innkjøp, sikrer god regelverksetterlevelse, profesjonelle anskaffelsesprosesser og ivaretakelse av relevante samfunnshensyn, samt bidrar til økt bruk av elektronisk handel i staten.

Gevinstene

Gevinstene i form av lavere priser og reduserte transaksjonskostnader mer enn oppveier ressursene som brukes i Statens innkjøpssenter, og vi har ikke identifisert negative virkninger på konkurransen i markedene hvor det er inngått statlige fellesavtaler.

Oslo Economics og Inventura anbefaler derfor at Statens innkjøpssenter videreføres som en permanent ordning. De anbefaler også at senteret gis ressurser til å inngå flere statlige fellesavtaler og yte noe mer service til de statlige virksomhetene i implementeringen og oppfølgingen av avtalene.

Evalueringen beregner en årlig nettogevinst for samfunnet på cirka 200 millioner. Staten alene sparer over 500 millioner kroner i løpet av fire år på de sju avtalene som er inngått eller om lag 130 millioner i året.

Statsråd Mæland

– I praksis brukar vi 50 millioner kroner for å spare 500 millioner kroner. Det vi sparer på felles statlige innkjøp kan brukes på bedre tjenester til innbyggerne eller det kan frigjøres tid til mer komplekse innkjøp, sier kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland i en kommentar.

Hittil er sju statlige fellesavtaler inngått, for: Forbruksmateriell, reisebyråtjenester, internrevisjon, mobiltelefoni, mobiltelefoner og nettbrett, PC-klienter og PC-skjermer.

– Gitt samme ressursinnsats som i dag, vurderer vi det også som sannsynlig at gevinstene vil kunne øke fremover etter hvert som ordningen blir mer etablert og avtalene får tid til å virke, og læringseffekter og stordriftsfordeler kan realiseres.

Utvide virksomheten

Ved en videreføring av ordningen med Statens innkjøpssenter anbefaler vi at senteret gis ressurser til å utvide virksomheten til nye avtaleområder, heter det i evalueringsrapporten, der det anbefales økt ressursinnsats og bemanning i Statens innkjøpssenter.

Ifølge evalueringsrapporten er det et forbedringspotensial for Statens innkjøpssenter når det gjelder å sikre konsistens mellom konklusjonene i markedsanalysene og eventuelle beslutninger om avbøtende tiltak. Og:

– På noe lenger sikt kan det være aktuelt at Statens innkjøpssenter inngår både obligatoriske avtaler og frivillige avtaler. Vi kan tenke oss at avtaler der det vurderes som viktig med stor tilslutning er obligatoriske (men i all hovedsak med mulighet for aktivt fravalg), mens avtaler som er etterspurt av et mindre antall virksomheter eller som er mer spisset til visse behov, i utgangspunktet er frivillige, og krever en aktiv påmelding.