Får «rødt lys» for forslaget om skjerpede miljøkrav – for dårlig utredet

Forslaget fra næringsminister Jan Christian Vestre og hans departementet om skjerpede miljøkrav i offentlige anskaffelser får «rødt lys» av det statlige regelrådet. Det er ikke tilstrekkelig utredet, slår rådet fast. Det mangler tiltak for å heve kompetansen på grønne anskaffelser, og følgene for SMB-ene er ikke spesielt vurdert – selv om forslaget kan få negative virkninger for disse. Og hvorfor miljøgrepene nå? Et utvalg er jo satt ned for å se på det samme, bemerker rådet.

Regelrådet – underlagt Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) – er et norsk rådgivende forvaltningsorgan som skal kontrollere statlige utredninger og sikre bedre etterlevelse av utredningsinstruksen. Målet med rådet er hindre at nye lover og regler blir mer tyngende for norske bedrifter enn det som er nødvendig.

Denne gangen griper Regelrådet fatt i Nærings- og fiskeridepartementets høring med forslag til skjerpede miljøkrav i offentlige anskaffelser. Rådet mener at forslaget ikke er tilstrekkelig utredet, og gir «rødt lys» til NFD. Rådet opererer med et trafikklys-system, slik at «rødt» er et tydelig signal om at de ikke er tilfreds. Riktignok skriver rådet at notatet generelt gjør godt rede for dagens situasjon og hvilke problemer man søker å løse. Også utfordringene med dagens regulering og målene med de foreslåtte tiltakene er godt beskrevet, heter det.

Manglende miljøkompetanse

Det fremgår av rådets uttalelse at de har merket seg at mange instanser har fremhevet at mye av problemet er manglende miljøkompetanse på oppdragsgiversiden. Regelrådet trekker særlig frem Riksrevisjonens undersøkelse av grønne offentlige anskaffelser. På denne bakgrunn kan det fremstå som uheldig at departementet begrenser seg til bare å vurdere ny regulering, og ikke har utredet ulike kompetansetiltak, heter det, og:

– Uten tilstrekkelig kompetanse innen miljø på bestillersiden kan effekten av den nye reguleringen bli mindre enn ønsket. Det er også uheldig at hensynet til små og mellomstore bedrifter ikke er særskilt vurdert, særlig når departementet antar at forslaget kan få negative virkninger for mindre aktører på grunn av konkurransevirkninger.

Nabosjekk og kostnad for næringslivet

Rådet kan heller ikke se at det er gjort en nabosjekk for å se om våre naboland har lignende regulering av offentlige anskaffelser. Slike undersøkelser kan ofte gi verdifull informasjon og inspirasjon til mulige alternative tiltak, slås det fast i uttalelsen.

Regelrådet registrerer at det er nokså stor forskjell på de tre alternativene som er utredet i høringsnotatet. Det vil dermed ha stor betydning hvilket alternativ som velges, understreker rådet, men da høringen ikke inneholder en klar anbefaling, er det vanskelig å slå fast at målene oppnås til en relativ sett lav kostnad for næringslivet.

Hvorfor nå?

Etter Regelrådets vurdering fremstår det som noe uklart hvorfor departementet ønsker å gjennomføre disse endringene nå, når det samtidig er satt ned et offentlig utvalg til å se på de samme problemstillingene. Rådet savner en nærmere begrunnelse for hvorfor det er viktig å innføre dette forslaget nå, og legger til at stadige endringer i et regelverk er krevende å forholde seg til og skaper en uforutsigbar situasjon for næringslivet.