To Nordlands-kommuner må ut med drøyt tre millioner i erstatning etter en anskaffelse med tilhørende kontraktstildeling. To feil lå til grunn: Motsatte opplysninger om valgt prosedyre i konkurransegrunnlaget og en avlysning som savnet saklig grunnlag. Tingretten var ikke i tvil om at den aktuelle leverandøren skulle tilkjennes erstatning etter en positiv kontraktsinteresse.
Det var i Salten og Lofoten tingrett (TSOL-2020-163871) erstatningssaken ble behandlet. Bakgrunnen var at kommunene Fauske og Sørfold i 2019 kunngjorde en konkurranse som gjaldt en rammeavtale for slamtømming. I konkurransegrunnlaget (punkt IV 1.1) var det opplyst at det dreide seg om en konkurranse med forhandling. På konkurransegrunnlagets forside derimot fremgikk det at det dreide seg om en åpen anbudskonkurranse. (forskriftens del I og III).
Leverandøren som ikke fikk kontrakt, klaget og poengterte at det var i strid med regelverket å gjennomføre en åpen anbudskonkurranse, men likevel invitere til forhandlinger. Dermed ble konkurransen annullert og ny konkurranse kunngjort. Her skulle det være forhandlinger. Kontrakten ble tildelt den andre av de to tilbyderne – som for øvrig var de samme som i den annullerte konkurransen.
Medhold i Kofa
Vinneren av første konkurranse (taperen i den andre) klaget avlysningen inn for Kofa, som konkluderte med at kommunene hadde brutt regelverket ved å avlyse konkurransen uten «saklig grunn».
Tingretten skriver at de motstridende opplysningene om valg av konkurranseform er en type feil som i alminnelighet må antas å ha virket inn på konkurransen. Men ikke i denne saken. Konkurransen ble rent faktisk gjennomført med forhandlinger, og begge tilbyderne deltok i forhandlingene uten at det ble fremsatt innvendinger mot at det skulle gjennomføres forhandlinger. Dessuten la retten til grunn at slammarkedet på dette avgrensede geografiske området var såpass begrenset at det ikke fremstår som særlig sannsynlig at det er den aktuelle feilen som medførte at ikke flere tilbydere deltok i konkurransen.
Feilen reparert
Retten kom også til at det åpenbart ikke foreligger tilstrekkelig rettslig usikkerhet for at dette skal kunne utgjøre noen saklig grunn for å avlyse konkurransen. Og: Sett hen til at feilen er knyttet til en klar og presis regel, har retten derfor kommet frem til at feilen var «tilstrekkelig kvalifisert» til å utgjøre et ansvarsgrunnlag i saken. Feilen i konkurransegrunnlaget synes reparert, som følge av at begge tilbyderne synes å ha lagt til grunn at det skulle forhandles – og til og med gjennomførte forhandlingene, fremholder tingretten.
Heller ikke kan retten se at kommunene, i etterpåklokskapens lys, ville foretatt en ny og annerledes vurdering av tilbyderne enn det som fremgår av tildelingsmeldingen fra den avlyste konkurransen – selv om kommunene fant det forsvarlig å gjennomføre samme konkurranse på en annen måte. Tvert imot finner retten, som følge av at det foreligger en konkret tildelingsmelding, at den aktuelle leverandøren har klart å påvise så vidt klare holdepunkter for at han ville bli tildelt kontrakten, dersom man ser bort fra den uriktige avlysningen av konkurransen, ifølge tingretten. Pris var eneste tildelingskriterium.
Fikk ikke dekket Kofa-utgifter
Tingrettens konklusjon ble at kommunene ble dømt til å betale erstatning til den leverandøren som vant første konkurranse, tapte den andre og så klaget til Kofa. Denne leverandøren hadde krav på positiv kontraktsinteresse, heter det, og erstatningsbeløpet ble drøyt 3,1 mill. Men kravet om også å få dekke utgiftene i forbindelse med klagen til Kofa, ville ikke tingretten godta.
Bli den første til å kommentere på "Feil på feil kostet Nordlands-kommuner over tre mill"