Fellesløft, ikke regelskjerping må til for å øke bruken av miljøkrav

Å innføre «skal» i stedet for «bør» i forskriften om 30% vekting av miljøkrav i tildelingskriteriene er ingen løsning. Det slår to anskaffelseseksperter fast i en samtale med Anbud365. Skal bruken av miljøkrav opp som ledd i arbeidet med å innfri Norges klimamål, er det andre virkemidler som skal til. Kompetanseløft, veiledning, risikostøtte og en fellesdugnad er stikkord. Og, som det blir påpekt: Oppdragsgivere har plikt til å stille miljøkrav.

Flere av innspillene til Digitaliseringsdirektoratets (Digdirs) arbeid med en handlingsplan for grønne og innovative anskaffelser tar opp bestemmelsen om 30% vekting av miljø i tildelingskriteriene. De mener gjerne at «bør» må endres til «skal», og enkelte mener også at prosentsatsen må opp. Så oppdaget vi at Advokatfirmaet Thommessen skal ha et webinar om temaet onsdag denne uken, og inviterte advokat Wenche Sædal i Thommessen til en aldri så liten meningsutveksling med NHOs anskaffelsesekspert, advokat Arnhild D. Gjønnes.

Gjønnes: La det være helt klart at oppdragsgivere i det offentlige har plikt til å ta miljøhensyn i sine anskaffelser. Likeledes at næringslivet ønsker at slike krav stilles. Men opp mot denne plikten finner man i forskriften «kan» og «bør». Det skaper forvirring om hvordan miljøhensyn skal tas. Løsningen er samarbeid mellom aktørene, at oppdragsgivere selv velgere hvordan de best kan stille slike krav, og at resultatene måles.

Sædal: Enig med Arnhild. Å endre forskriften slik noen innspill tar til orde for, er jeg skeptisk til. Det er ikke tilstrekkelig å få opp bruken av miljøhensyn ved ufravikelig å stille krav til 30% vekting av miljø som tildelingskriterium. Hver anskaffelse er forskjellig, i noen tilfeller kan 30% være for mye, i andre for lite. Det vil også ofte være minst like effektiv, og i noen tilfeller mer effektivt, å eksempelvis stille minstekrav til miljø i kontrakten/kravspesifikasjonen i stedet for å bruke miljø som tildelingskriterium. Men det totale omfanget av miljøhensyn i anskaffelser må opp, undersøkelser viser det tydelig.

Gjønnes: En betydelig andel anskaffelser foregår i regi av mindre offentlige oppdragsgivere, og hovedmengden av tilbydere er små og mellomstore bedrifter. Også disse trenger hjelp for å stille miljøkrav på en rett måte. Derfor er NHO og Digdir iferd med å utarbeide en veiledning for formålet, «Kom i gang med grønne anskaffelser», som lanseres på NHOs anskaffelseskonferanse 13.oktober. Det er nå viktig å ta et samlet tak – næringsliv, innkjøpere, myndigheter etc – for å få fart i bruken av miljøkrav. En dugnad trengs!

Sædal: Ja, vi trenger virkelig et kompetanseløft, gjøre noe sammen. Selv om det er rådgivningstilbud å få i markedet, er det avgjørende viktig at offentlige oppdragsgivere har inne et visst grunnivå på dette området. I tillegg trengs støtteordninger. Mange oppdragsgivere frykter risikoen som kan være ved å stille miljøkrav, og da lar de gjerne være eller legger ambisjonene på et lavere nivå. Det er en utfordringer når miljømål skal nås, og her må det offentlige hjelpe til. Kontraktoppfølgning er videre et sentralt stikkord. Det hjelper lite med klare miljøambisjoner i kontrakten, dersom oppfølgingen svikter, som den dessverre mange ganger gjør.

Gjønnes: Å stille miljøkrav er ikke det enkleste. Jeg oppfordrer myndighetene til å ta initiativ ved å invitere meningsberettigede aktører innenfor offentlige anskaffelser til å drøfte hvordan man best skal og kan stille miljøkrav. Da er jeg sikker på at mange vil bidra.

Sædal: Oppdragsgivere har plikt til å ta miljøhensyn. Det er sentralt at oppdragsgivere er denne plikten bevisst. Og når de vektlegger miljø må de fortelle de som ikke vinner kontrakten, hva det var som gjorde at de ikke nådde opp. Det kan hjelpe leverandørmarkedet til å forstå bedre, samt treffe bedre neste gang.