Manglende kompetanse blant de som gjør innkjøp, er en hovedårsak til at offentlige virksomheter ikke følger opp lovpålagte språklige krav ved anskaffelse og bruk av digitale verktøy, konstaterer Språkrådet i sitt høringssvar til Anskaffelsesutvalgets første delutredning. Dette tilsier at det bør tydelige språkkrav inn i regelverket for offentlige anskaffelser, konstaterer rådet, som ellers opplyser at staten bryter loven tusenvis av ganger når det gjelder språk i digitale tjenester. En viktig årsak ser bl.a. ut til å være at innkjøpere ikke har vært bevisst på lovkravene om språket i slike digitale tjenester, heter det.
Språkrådet fører tilsyn med at staten overholder språklovens regler om bruk av bokmål og nynorsk. I 2022 kontrollerte Språkrådet etterlevelsen av disse reglene hos 172 statsorgan og departementer. 171 av disse brøt loven på ett eller flere punkt. Svært mange av lovbruddene gjelder manglende nynorskversjon av offentlige digitale tjenester og skjemaer, heter det i høringsutkastet.
Bryter loven for 2100 digitale tjenester
I 2022 rapporterte departementer og virksomheter om at de eier og forvalter 4288 ulike digitale tjenester. Av disse foreligger under halvparten på både bokmål og nynorsk (45,8 %), ifølge de innrapporterte tallene. Staten bryter altså loven for mer enn 2100 av de innrapporterte digitale tjenestene, konstaterer Språkrådet, som anser tallene for pålitelige.
– En viktig årsak til de mange lovbruddene ser ut til å være at innkjøper eller tjenesteutvikler ikke har vært bevisst på lovkravene om språket i slike digitale tjenester, fremholder Språkrådet og viser til forarbeidene til språkloven.
Kompetanse-mangel
Dette underbygges også av en undersøkelse Språkrådet fikk gjennomført i 2023, heter det. Der går det fram at manglende kompetanse blant ansatte som gjør innkjøp, er en hovedårsak til at offentlige virksomheter ikke følger opp lovpålagte språklige krav ved anskaffelse og bruk av digitale verktøy. Funnet tilsier at det bør tydelige språkkrav inn i regelverket for offentlige anskaffelser, slår Språkrådet fast, og:
– Språkrådet har hatt en dialog med divisjon for offentlige anskaffelser i DFØ for å få språkkravene inn i veiledninger og grunnlagsdokumenter, men har ikke nådd fram.
For å motvirke fortsatte lovbrudd på dette feltet og forhindre store omkostninger for det offentlige anbefaler Språkrådet å supplere lov om offentlige anskaffelser med bestemmelser som sikrer at statlige innkjøpere stiller krav om at tjenester, skjema og andre selvbetjeningsløsninger skal utvikles på bokmål og nynorsk samtidig.
Språkkrav til ny anskaffelseslov
Dessuten, heter det, bør regelverket for offentlige innkjøp sikre at kommuner og fylkeskommuner stiller krav om parallelle bokmåls- og nynorskversjoner av digitale læringsressurser og læringsverktøy som elevene bruker, og at alle kontorstøtteprogrammer som kjøpes inn til bruk i skolen, støtter nynorsk i tillegg til bokmål. Dette for å bidra til en likeverdig skolehverdag for alle elever.
Språkrådet anbefaler også departementet å vurdere hvordan språklige krav kan innlemmes i regelverket slik at krav om eierskap og format på språkdata blir tydeliggjort. Det vises bl.a. til at i Nasjonal strategi for kunstig intelligens er det varslet at regjeringen vil utforme standardformuleringer til bruk i offentlige kontrakter for å gi offentlig sektor rettigheter til de språkressursene som er resultat av oversettelsestjenester og andre språktjenester.
Bli den første til å kommentere på "Følger ikke opp lovpålagte krav; krever språklig skjerping på innkjøp"