Foreslår innsynsbegrensninger, vil prisjustere 100 000-grensen

Behandling av innsynsbegjæringer er svært ressurskrevende, og leverandørenes bruk av innsynsretten støtter ikke nødvendigvis opp om formålet med offentleglova, heter det i et innspill til anskaffelseslovutvalget fra Universitetet i Bergen (UiB) ved Seksjon for innkjøp. Det pekes dessuten på at det er svært krevende å vurdere hvilken informasjon i til dels meget omfattende tilbud som er eller ikke er underlagt taushetsplikt. Universitetet lanserer tre alternative forslag til begrensninger av innsynsreglene, samtidig som de ber om at 100 000-grensen heretter blir justert i pakt med prisstigningen.

Lovutvalget ledes av Halvard Haukeland Fredriksen professor dr. jur. og ph.d. ved samme universitet. Innspillet til utvalget knytter universitetet i hovedsak til målsetningen om forenkling, der innsynsreglene står sentralt.

– Vår erfaring er at reglene som gir leverandører innsyn i andre leverandørers tilbud kan føre til en betydelig arbeidsmengde, skriver UiBs innkjøpsfolk. Vi anerkjenner fullt ut at det skal være åpenhet rundt konkurransene vi gjennomfører, men vil påpeke at det kan være svært krevende å vurdere hvilken informasjon i til dels meget omfattende tilbud som er eller ikke er underlagt taushetsplikt.

Standard å be om innsyn

I innspillet pekes det på at det i noen bransjer tilsynelatende er standard å be om innsyn i alle tilbud, ikke bare vinnende tilbud eller tilbud som ble evaluert som nest best. Det kan, mener UiB, stilles spørsmålstegn ved om en slik praksis ivaretar hensynene i offentleglova. I forlengelsen av dette er spørsmålet om det er mulig å oppstille en regel som ivaretar nødvendig informasjonsbehov, uten at dette fører til et arbeidsbehov som ikke nødvendigvis fører til at viktige samfunnshensyn ivaretas.  Og UiB lanserer tre alternativer:

• En tilnærming kan være at offentleglova gjelder anskaffelser over en viss verdi – samt at innsyn kan gis i eksempelvis protokoll for anskaffelser under denne verdien.
• En annen løsning kan være å begrense hvilke tilbud det kan gis innsyn i, slik som vinnende tilbud.
• Et tredje alternativ kan være å be om et visst gebyr for å gi innsyn i dokumenter utover de som er nevnt i forrige setning, i den hensikt å skape en viss terskel for innsynsbegjæringer.

Grensen på 100 000

Et annet punkt i innspillet dreier seg om innslagsbeløpet for lov og forskrift om offentlige anskaffelser. I dag gjelder regelverket bare for anskaffelser med en anslått verdi lik eller over 100 000 kroner ekskl. mva. Men beløpet ble innført i 2006, og siden har prisnivået økt betraktelig, skriver Universitetet i Bergen, opp 53,2% frem til april i år med utgangspunkt i gjennomsnittlig prisnivå for 2006. (Statistisk sentralbyrå).

Prisstigningen fører til merarbeid ved at stadig flere anskaffelser omfattes av anskaffelsesregelverket, slår UiB fast. Deres oppfatning er at man er bedre tjent med å bruke anskaffelsesressursene til større og mer komplekse anskaffelser hvor gevinsten ved faglige anskaffelsesvurderinger kan være betydelig, både hva gjelder kommersielle vilkår og bærekraft. Det kan videre være ressurskrevende å forklare en rekke enheter i vår organisasjon at forholdsvis små innkjøp kan medføre en god del arbeid med tilbudsinnhenting, evaluering, dokumentasjon og protokoll, heter det.

Justeres med prisstigningen

Forslaget fra UiB er at denne beløpsgrensen bør justeres i tråd med den alminnelige prisstigningen i samfunnet. Dersom dette ikke skjer, står man i realiteten overfor en endring av rettsregelen, og dersom beløpsgrensen på 100 000 kroner ekskl. mva. ikke endres, bør det begrunnes, heter det.