Langtidsplanen for Forsvaret frem til 2036 er ambisiøs, men har sine svakheter og forbedringsbehov: Gjennomføringsevnen innen materiellanskaffelser er for lav og klimautslippene fra Forsvaret vil øke – hvis det ikke tas grep. Dette fremgår av årets utgave av forsvarsanalysen som Forsvarets forskningsinstitutt har utarbeidet. For å øke hastigheten på anskaffelser og redusere utslippene anbefales en serie tiltak.
Forsvarsanalysen er en årlig analyse som skal gi forsvarsledelsen et bedre grep på Forsvarets strategiske utvikling. «Forsvarsanalysen 2025» er fjerde utgave. Årets konsentrerer seg i all hovedsak om mulighetene for å realisere ambisjonene i den nylig vedtatte langtidsplanen for Forsvaret. Det er i praksis umulig å lykkes med å realisere en langtidsplan som forutsatt, ikke minst en plan med 12-årshorisont. Den største svakheten med planen er at alt er prioritert, heter det i analysen.
Beredskapsarbeid med sivil sektor
I henhold til NATOs statistikk har de norske materiellanskaffelsene økt med 140% siden 2014, og bare fire Nato-land har hatt lavere investeringsvekst i samme periode, fremgår det av analysen.
Det slås fast at beredskapssamarbeidet med sivil sektor fortsatt er viktig. Det betyr at forsvarssjefen – med ansvar for prioritering av ulike anskaffelser – og anskaffelsesenhetene i forsvarssektoren (Forsvarsmateriell og Forsvarsbygg) bør kjenne til fire sentrale dilemmaer, heter det i analysen:
• Det kan være usikkert hvordan ressurser skal prioriteres mellom Forsvarets og sivile aktørers behov i krisesituasjoner dersom det oppstår knapphet på ressurser;
• Sivile kan frigjøre militære ressurser til å fokusere på militære oppgaver, men trenger også militær beskyttelse;
• Økt bruk av kommersielle aktører kan øke operativ evne, mens økt omfang av aktører gir økt kompleksitet som kan føre til redusert operativ evne;
• Totalforsvarskonseptet med vekt på sivilt-militært samarbeid, og krigens folkerett som har et tydelig skille mellom det sivile og det militære som et viktig prinsipp, kan tidvis være motstridende.
Svakheter og forbedringspotensial
Langtidsplanen gir betydelig handlefrihet i utviklingen av Forsvaret, særlig på investerings-siden. Det gjelder ikke minst i valg av omfang, teknologi og konsepter. Denne handlefriheten er reell fordi flere store investeringer – enn så lenge – er tidlig i prosjektløpet, understrekes det.
FFI fremhever i analysen at en omfattende og ambisiøs plan naturligvis ikke er uten svakheter og forbedringspotensial. Selv om langtidsplanen ser ut til å løse mange av utfordringene som Forsvaret har i dag, gjenstår det fortsatt enkelte operative gap. Det er i tillegg mange risikoer som må tas hensyn til i gjennomføringen av planen: Økonomiske rammer, mangel på personell og kompetanse og for lav evne til å gjennomføre materiellanskaffelser vil være begrensende faktorer.
Gjennomføring og økte utslipp
Det er også usikkert hvor godt Forsvaret vil lykkes med å gjennomføre viktige sider ved langtidsplanen som personell- og kompetanseløftet og anskaffelser i et presset marked, heter det. Gjennomføringsevnen innen materiellanskaffelser er for lav. For å øke hastigheten på anskaffelser anbefales å konkretisere hvordan investeringsprosessen kan forenkles, hvilke prosjekter som kan utnytte disse mulighetene, hvilke prosjekter som kan bruke innleie av personell og strategisk samarbeid, og hvilke prosjekter som kan benytte hyllevare i stedet for utvikling og tilpasning.
I tillegg, poengteres det i analysen, vil den raske opptrappingen føre til høyere klimautslipp og trekke Forsvaret lenger vekk fra utslippsmålet for 2030 uten nye, kraftige tiltak. Uten at det tas grep, vil utslippene fra Forsvarets virksomhet øke i gjennomføringsperioden for den nye langtidsplanen. Konkrete tiltak for å redusere klimagassutslipp omfatter å vurdere muligheten for fossilfrie energikilder og drivstoff i alle store investeringsprosjekter. Kostnader for fremtidige utslipp må inkluderes i kostnadsanalysene gjennom hele anskaffelsesløpet, heter det i Forsvarsanalysen.
Bli den første til å kommentere på "Forsvaret mot 2036: For lav evne til å gjennomføre materiellanskaffelser, økte klimautslipp"