Det er et nært unisont politisk krav på alle nivåer til det offentlige om å stille bærekraftige kvalitetskrav i sine anskaffelser. Det tar bedriftene på alvor. Noen investerer millioner i å gjøre nødvendige tilpasninger hos seg og i sine leveransekjeder. Men til ingen nytte, opplever mange mulige leverandører til det offentlige. Det dreier seg bare om pris, forteller de. Fortsatt. Nå vil NHO ta affære.
Det er ikke bare steinindustrien som klager over at granitt fra Kina velges fremfor norsk. Store oppdragsgivere sier at den kinesiske granitten er billigst. Industrien påpeker at det dreier seg om å beholde norsk kompetanse – og at utslippene fra granittfrakt rundt halve jorden neppe er i pakt med miljø- og klimakrav som skal bidra til å etterleve Paris-avtalen.
Anbud365 fikk nylig mulighet til å lytte til flere bedrifters synspunkter på dette med kvalitet kontra pris. Det vi hørte, gjorde at vi bad NHOs ekspert på anskaffelser, advokat Arnhild Dordi Gjønnes, kommentere:
– Det er problematisk at kvalitet vektes så lite. Pris var dominerende i 1990-årene, men i dagens lovverk er det en egen paragraf som klart pålegger det offentlige å ta hensyn til klima, miljø, lærlinger og andre samfunnshensyn. Meldinger fra bedriftene tyder på at ikke alle offentlige oppdragsgivere følger opp dette lovkravet. Politikere på alle nivå står samlet om at kvalitet skal telle, nå må de også sørge for at det følges opp. Offentlige anskaffelser må høyere opp på den politiske dagsordenen, det må utvikles en anskaffelsespoltikk. Det er valgkamp dette året, og nå vil NHO ta affære – tydelig!
Hvorfor kvalitet- og hva slags?
Vi hørte av bedriftene historier som oppdrag der pris skulle telle 100%, hverken 70 eller 80% var uvanlig. Da hjelper det ikke med andre krav i tillegg. Det er pris som vinner. Spørsmålet som da stilles, hvorfor da i det hele tatt ha med krav om kvalitet? Hva menes med kvalitet, har oppdragsgiverne en formening om hva de legger i begrepet?
Det er uoversiktlig, uforutsigbart, hører vi, og ikke lite frustrerende. Investeringer i å utvikle EPD, få miljømerket Svanen, sørge for ISO-sertifiseringer o.l. er gjort. Tidvis for millionbeløp. For å øke mulighetene til å vinne offentlige kontrakter. Så kommer konkurransene. Liten eller ingen vekt på annet enn pris.
Det er særlig en utfordring for mindre bedrifter, uten egen administrasjon, at det er uforutsigbarheten som hersker. Man vet ikke hva som gjelder.
Pris må balanseres mot kvalitet
De tror ikke det er innkjøperne som svikter. Roten til det hele ligger annet steds. Selv om et krav om å dokumentere en dokumentasjon (Svanen) en gang dukket opp. Det tyder på at det kanskje er et kompetansebehov også.
Priskravet må balanseres mot kvalitet. Det er viktig for produsenter å vite om pris eller kvalitet skal gjelde. Og det dreier seg om kompetanse. Dersom pris alene skal dominere evalueringen, vil lavpris-produsenter konkurrere ut norske bedrifter som har satset på å levere kvalitet i pakt med myndighetenes forventninger. Da blir det vanskelig å satse på, enn si beholde nødvendig kompetanse.
Konkurransedyktige på kvalitet
For mange er konkurransen om offentlige oppdrag en slags test på konkurransedyktighet. Da må man forutsette konkurranse på like vilkår. Det er slik veien til konkurransedyktig er. Opplevelsen i deler av næringslivet om offentlige anskaffelser er at oppdragsgivere ikke alltid er opptatt av dette perspektivet – å bidra til å gjøre eget næringsliv konkurransedyktig og dermed sikre fremtidige arbeidsplasser og skatteinntekter.
Ingen av dem som Anbud365 har lyttet til, krever særbehandling. De vil ha like vilkår og at politikernes krav og mål om bærekraft og kvalitet etterleves av dem som skal gjøre anskaffelser i praksis.
Bli den første til å kommentere på "Frustrerte leverandører, NHO tar affære – dreier seg fortsatt bare om pris"