Ambisjonen er å bidra til at fremtidige kriteriesett fra Difi fremstår praktisk anvendelig og med høyt ambisjonsnivå på miljøets vegne. Slik beskriver innkjøpsleder Øystein Sætrang i Hedmark fylkeskommune formålet med en nyetablert referansegruppe i regi av fylkeskommunalt innkjøpsforum. Han leder gruppen, som arbeider opp mot Difis arbeid for grønne innkjøp.
Det er Fylkeskommunalt innkjøpsforum (FI) som har nedsatt referansegruppen. Det er et nettverk av fylkeskommunale innkjøpere. Med seg har Sætrang både innkjøpsrådgivere og miljørådgivere fra flere fylkeskommuner. Bakgrunnen for etableringen av gruppen er at Difi har fått tilført friske midler og revitaliserer sin satsing på grønne innkjøp med en rekke nye stillinger.
– Hva er formålet med referansegruppen, Sætrang?
– Først en bekjennelse: Jeg var i mange år ansvarlig for innkjøpssatsingen til GRIP senter. Vi skulle bidra til miljøeffektive innkjøp i kongeriket, men det ble en flopp. Jeg tror en hovedårsak var at vårt gode arbeid var akademisk bra, men praktisk ubrukelig – men dette skjønte jeg først da jeg kom på andre siden, dvs som operativ innkjøper i 2007. I 2008 overtok Difi stafettpinnen fra GRIP, og man fortsatte på samme sporet. Lange, detaljerte kriteriesett for ulike produktgrupper ble laget, akademisk perfekt, men uten bakkekontakt. Min ambisjon for referansegruppens arbeid er å bidra til at fremtidige kriteriesett fra Difi fremstår praktisk anvendelig og med høyt ambisjonsnivå på miljøets vegne.
– Hvordan ser et godt kriteriesett ut for deg?
– For en rekke produktgrupper finnes det allerede gode kriterier utarbeidet av Svanen og EU, fremholder Sætrang. Disse er tilpasset markedet og oppgraderes jevnlig. Det nye regelverket fra nyttår har innen miljø én substansiell endring – regelverket klargjør bruk av merkeordninger og miljøledelse – og regelverket oppfordrer dermed til bruk av disse 3. partsordningene. Avhengig av markedssituasjonen kan oppfyllelse av offisielle miljømerker benyttes enten i kravspekken eller som tildelingskriterium. Kravet/kriteriet kan formuleres i en enkelt setning og dokumenteres med lisens. Dette vil være enkelt for oppdragsgiver, praktisk gjennomførbart og være forutberegnelig for næringslivet. Krav om innføring av miljøledelse er et naturlig kontraktskrav med samme fordeler. Jeg har stor tro på aktiv bruk av 3. parts ordninger for å fremme miljøhensyn – og dermed også støtte opp om de ordninger som det offentlige alt har etablert.
Han minner også om alle de produktområdene hvor miljømerkekriterier ikke eksisterer. Fortsatt kan krav om innføring av miljøledelse benyttes som kontraktskrav. I noen tilfeller er det kanskje godt nok. I mange andre tilfeller bør ambisiøse, men enkelt formulerte krav identifiseres f.eks. innen energiforbruk, kjemikalieinnhold, levetid/slitestyrke, CO2-utslipp eller råvareinnhold. Og det er fullt mulig å utforme slike krav enkelt, men ambisiøst, f.eks. innen anlegg: «Det kreves at grunnarbeider/oppføring skjer med fossilfrie anleggsmaskiner/kjøretøy» eller varetransport: «Det kreves bruk av fossilfrie kjøretøy».
– Er det andre forutsetninger som kreves for å stille miljøkrav i anskaffelser?
– Jeg tenker at regelverket nå er klart nok, poengterer innkjøpsleder Sætrang. Da hviler mye på den enkelte innkjøpsrådgivers evne og vilje – og tilgang på enkle og robuste verktøy. Denne viljen kan hjelpes frem ved at den enkelte virksomhet har en innkjøpsstrategi hvor det å ta miljøhensyn er nedfelt og at ledelsen er aktiv og etterspør resultater, gjerne systematisert gjennom resultatindikatorer som jevnlig presenteres for ledelsen i formelle rapporter. Det som ikke blir etterspurt og målt, det skjer ikke.
– Hvor langt har referansegruppen kommet i sitt arbeid?
– Ikke svært langt. Gruppen er nedsatt, ett møte er gjennomført med Difi og vi har gitt vårt første innspill hvor vi poengter at det er viktig med praktisk tilnærming, bruk av 3. parts ordninger og ambisiøse krav på miljøets vegne. Vi har også oppfordret Difi til å jobbe tett mot Svanen og Miljøfyrtårn, slik at budskapet ut til innkjøps-Norge fra virkemiddelapparatet blir entydig. I det videre arbeidet ser vi for oss å bidra med innspill når kriterieutkast foreligger og eventuelt også bidra med innkjøpsekspertise fra egne rekker når ekspertgrupper for utarbeidelse av kriteriesett skal oppnevnes.
– Og nå kommer det endelige gjennombruddet for miljøkrav i offentlige innkjøp?
– Tiden er i hvert fall mye mer moden for dette nå enn da GRIP startet sin innkjøpssatsing for over 20 år siden. Politikerne har gjort jobben, regelverket er klarere, kunnskapen er større og jeg tror viljen har økt på saksbehandlernivå. Men det er fortsatt en vei å gå før miljø er nedfelt i lokale styringsdokumenter og nødvendige kriterier og metodikk er tilgjengelig på nasjonalt nivå. Vi er ikke i mål før miljøkrav finner vei inn i alle relevante konkurransegrunnlag og miljøaspektet følges opp i kontraktsperioden, fastslår Øystein Sætrang, innkjøpsleder i Hedmark fylkeskommune.
Bli den første til å kommentere på "Fylkeskommunale innkjøpere trår til for å få praktisk brukbare miljøkriterier"