Krigen mellom Israel og Hamaz i Gaza kaster sine lange skygger inn på anskaffelsesområdet til Universitetet i Oslo (UiO). Det fremgår av forslaget til de oppdaterte etiske retningslinjer og den nye anskaffelsesstrategien som nå skal vedtas. Et sentralt poeng er å kunne øve press på at UiOs leverandører etterlever internasjonal humanitærrett, menneskerettigheter og folkeretten i konfliktområder.
Med aktsomhetsvurderinger som grunnlag skal UiO kunne avvise leverandører hvis det er dokumentert at leverandøren har bidratt til brudd på internasjonal humanitærrett, menneskerettigheter eller Folkerett i konfliktområder, heter det.
Bærekraft og NOK 140 000
I forbindelse med en sak i universitetsstyret i juni i år ble det fremlagt en oversikt over de tre israelske selskapene UiO har handlet med i 2024. Den viste kjøp for NOK140 191.
Strategi og retningslinjer i anskaffelsesstrategien for 2024 – 2028 er innrettet for å dekke bredden i bærekraftbegrepet slik at den står seg gjennom hele fireårsperioden uavhengig av konkrete globale utfordringer og konflikter. UiOs reviderte etiske retningslinjer, oppdaterte anskaffelsesstrategi og rutiner og verktøy for å støtte anskaffelsesprosessen er forsterket med en rekke føringer og tiltak.
En av disse er å tydeliggjøre ansvaret UiO har for å følge opp at leverandører etterlever menneskerettigheter, internasjonal humanitærrett og folkerett i konfliktområder. De etiske retningslinjer tydeliggjør dessuten UiOs samfunnsansvar i anskaffelsene.
Rett til utdypet dokumentasjon
Strategien krever at alle anskaffelseskontrakter som inngås inneholder krav til at leverandørene overholder UiOs etiske retningslinjer («Code of Conduct»). Kontraktsvilkårene og etiske retningslinjer skal dessuten sikre UiO rettigheter til å kreve utdypet dokumentasjon fra leverandøren og til å gjennomføre kontroller, og gjennom det kunne vurdere grunnlag for å avvise leverandører i konkurranser eller avvikle anskaffelseskontrakter.
Skjerpede rutiner og verktøy, heter det, legger grunnlag for at ansatte som er involvert i anskaffelser, får retningslinjer for å kunne ivareta UiOs samfunnsansvar i større grad enn tidligere. Systematiske aktsomhetsvurderinger for anskaffelser av varer og tjenester skal gjennomføres. Formålet er å vurdere om leverandøren har opptrådt på forsvarlig måte og ikke selv eller i sin leverandørkjede for eksempel bidrar til brudd på menneskerettighetene.
Risikobasert tilnærming
I første fase vil det bli lagt til grunn en risikobasert tilnærming til aktsomhetsvurderinger og gjennomføres for de mest kritiske leverandørrelasjonene. Det skal innføres en regelmessig sjekk av leverandørdatabasen/-reskontro mot lister over leverandører der det frarådes å gjøre kjøp fra, i tillegg til en tett oppfølging av leverandører med høy risikoprofil.
UiO vil, fremgår det av anskaffelsesstrategien og de etiske retningslinjene, i relevante fora spille inn behovet for avklaringer fra myndighetene om hvordan offentlige oppdragsgivere skal håndtere anskaffelser og kontrakter i forbindelse med pågående konflikter. En styrket satsing på relevant og oppdatert veiledning og opplæring som er nødvendig for å kunne ivareta oppfølgingsansvaret offentlige institusjoner har i anskaffelsesprosessene, står på programmet. Og for å styrke arbeidet med oppfølging av sosialt ansvar/menneskerettigheter vil UiO opprette et kompetansepanel på sosialt ansvar for å få tilgang til relevant og oppdatert kompetanse.
Kapasitet, kompetanse …
Det er også med et punkt om behovet for kapasitet, kompetanse og organisering av anskaffelsesfunksjonen. Formålet er fullt ut å kunne gjennomføre aktsomhetsvurderinger og leverandøroppfølging i lys av den reviderte strategien. Dette skal universitetsdirektøren komme tilbake til styret i forkant av fordelingen for 2026.
Bli den første til å kommentere på "Gaza-krigen: UiO skjerper anskaffelsesstrategi og etiske retningslinjer"