(En Anbud365-kommentar) I rasende fart skal nye anskaffelsesregler se dagens lys neste år. I første omgang i form av forslag til Stortinget, men raskest mulig derpå skal reglene tre i kraft. Hva hastverket skyldes, er ikke noe annet enn politiske partiers egeninteresse. Det er ikke nok når det er snakk om å forvalte nær 800 milliarder offentlige kroner hvert år. Da må det tas tid slik at de som skal praktisere de nye reglene, og de som skal stå for veiledning og opplæring får tid nok på seg. Slik er det dessverre ikke her. Nå vil nok iboende lojalitet og bruk av egen profesjonalitet hos de som får reglene i fanget, redde regjeringen, men det er ingenting som tilsier at strikken bør strekkes slik den nå blir. Gi oss tilstrekkelig tid, sier Bergen kommune anbefaler. Det er et særdeles godt råd.
Blant de 136 publiserte høringssvarene til Anskaffelsesutvalgets andre delutredning er det usedvanlig mange instanser som stiller seg mer eller mindre kritisk til Nærings- og departementets travelhet. Vi vil imidlertid gjerne ført som sist ta med at til utvalgets første utredning kom det 141 høringssvar, slik at NFD totalt har 277 høringssvar å håndtere i sitt lovarbeid. Det er gledelig at så mange sender inn sine reaksjoner på utvalgets arbeid – noen til begge utredningene, noen bare til den ene. Offentlige anskaffelser betyr noe for mange. Det er verd å ta med seg for de mange tusen som står i det til daglig, og som – etter sine respektive forutsetninger, ønsker å gjøre en best mulig jobb i sin forvaltning av det offentliges midler.
Oppfordringen fra Bergen
Det er nettopp de sistnevnte som nå bør få tid på seg til å sette seg inn i de største regelverksendringene på anskaffelsesområdet siden 2001. Bergen kommune sier det slik i sitt høringssvar:
– Det er derfor helt nødvendig at de involverte – oppdragsgiverne, leverandørene og systemleverandørene – får tilstrekkelig tid til å tilpasse seg det nye regelverket etter at det er vedtatt og sanksjonert, før regelverket iverksettes, slår Bergen kommune fast i sitt høringssvar til Anskaffelsesutvalgets andre delutredning. Også veilederne for de tre lovene som omhandler sivile anskaffelser, må være tilgjengelige for oppdragsgiverne før de samme lovene erstatter dagens regelverk.
Her må vi ha in mente at dette kommer fra en av landets aller mest kompetente og respekterte anskaffelsesmiljøer. Det gjør oppfordringen desto mer verd å lytte til. Det må NFD ta inn over seg når tidspunktet for når regelverket skal tre i kraft, fastsettes, heter det i høringssvaret. Å sette seg inn i nye anskaffelsesregler er ikke noe quick fix, heller ikke for de som er «best i klassen». I et annet høringssvar blir departementet minnet om at anskaffelsesreglene allerede er kompliserte som de er.
Bemerkelsesverdig prosess
Det er vanskelig å erindre en liknende situasjon ved tidligere revisjoner av regelverket, enn si da vi fikk vårt første regelverk i starten av dette årtusen. Kanskje er det noe i veien med hukommelsen vår, eller så kan det være slik at bevisstheten om egen verdi i anskaffelsesmiljøet – heldigvis – er blitt såpass at man sier ifra. Når også advokatmiljøer og KS roper ut, svekkes sistnevnte teori en god del, riktignok.
Historikken til arbeidet med nye anskaffelsesregler denne gang er bemerkelsesverdig. Det er et element med som er et godt bidrag til at folk kan miste tilliten til de styrende politikere. I rekkefølge kom det nye miljøkrav uten forutgående utredning eller noe snakk om måling, så fikk Anskaffelsesutvalget så knappe frister at det var en god del de ikke rakk å se på. Deretter kom det en høringsfrist som var så kort (midt i sommerferien, egentlig) at KS måtte ta affære og fikk noe lengre frist.
1. juli eller 1. januar
Oppe i det hele gjorde DFØ en heltemodig jobb med å lage veiledninger på rekordtid – til miljøkrav og Norgesmodellen. Både nåværende og forrige næringsminister har flagget at ny lov skal leveres i forslag til Stortinget før sesjonen i 2025 er til ende. I høst kom meldingen om at det nok ikke blir tid i denne omgang til å se på alt hva Anskaffelsesutvalget har tenkt på, m.a.o. ingen komplett lov utover hva departementet rekker å få ferdig. Våre tanker går til embetsverket, som i sin lojalitet gjør sitt beste for å etterkomme den politiske ledelses ambisjoner. Antar disse fagekspertene godt kunne tenke seg en grundigere arbeidsprosess.
Loven skal trolig tre i kraft enten 1. juni 2025 eller 1. januar 2026. De mange som skal praktisere den, og de som skal lage veiledninger, får m.a.o. maks ca. et halvt år til å sette seg inn i og forstå den nye lovteksten. Begge gruppene skal i større eller mindre grad også ta vare på de løpende forretningene i denne perioden. Å tro at mange av dem får forsterkninger av en grunn, er, skal vi dømme etter praksis, godt innenfor grensene til den verden som preges av eventyr.
Hva haster slik?
Så får det gå som det kan. Med et satirisk sideblikk kan man jo anta en tenkt vurdering, slik: Det er her tross alt ikke snakk om mer enn at nærmere 800 milliarder i 2025, samme beløp i 2026 etc. skal håndteres. Til det trenger man vel ikke så mye tid til å fordøye helt nytt regelverk? Tidligere utgaver av samme karakteriseres ofte som komplisert, riktignok, men … Satire slutt.
Men hva er det som haster slik? Jo, gjennomføring av en regjeringskonstellasjons politiske plattform. Gjør man slik man har lovet, kan jo det borge for at mange får såpass tiltro til dem at velgerne gir de aktuelle partiene nye sjanser ved valg. I og for seg rett og riktig. Isolert sett.
Dessuten er vi ikke i tvil om at, tross hastverket, både DFØ, advokatkontorene og de glupest anskaffelsesmiljøene i offentlige virksomheter vil komme i gang med nytt regelverk uten å ramle overende. Uansett om de ikke får ekstra tid til å sette seg inn i det nye. Så utbredt er egen profesjonalitet i tillegg til lojalitet til styrende. Strikker kan jo, som kjent, strekkes.
Skummel tendens
Men tendensen vi ser, er like fullt ganske skummel. Sittende regjeringer lager sine valgløfter og gjør alt for å holde dem. I vårt tilfelle tilsynelatende på bekostning av alt som heter utredning, mangel på respekt for fagligheten som all offentlig forvaltning er fundert på. Det er i vårt tilfelle liksom påkrevet å kaste seg på et lovarbeide med varighet ut over maks tre-fire år. Ved hjelp av short-cuts, som vi ser, kan det jo gå bra.
Historien med de nye anskaffelsesreglene som er i vente preges av ingen eller mangelfulle utredninger, et uforståelig hastverk og et stykkevis og delt nytt lovverk. Hverken vakker eller tillitvekkende saksforberedelse, dette. Og, som skrevet, det er ingen grunn til at bildet skal være slik. Det er vanskelig å oppdage hva det er som krever hastverk, uten noen partiers egeninteresse på bekostning av solid, faglig håndverk. Litt av en gambling med nærmere 800 milliarder i potten, gitt.
Lytt til Bergen kommune
Vår anbefaling er: Lytt til Bergen kommune. Vi tror ikke det er slik at noen vinner eller taper et valg om man kjører en prosess med nytt anskaffelsesregelverk lenger enn hva det sto i en regjeringsplattform. Offentlige anskaffelser er viktige, bevares, men det går en grense for hvor utslagsgivende vi skal tro området har ved valg. Det er neppe det som met påvirker den enkelte velgers standpunkt. Det sentrale er å få et godt, gjennomarbeidet regelverk sammen med veiledninger og opplæring til beste for de som skal praktisere det. Til formålet trengs tid, noe de politisk foresatte på sikt vil tjene på. Det er resultatene som virkelig teller, og blant disse er god forvaltning av oppimot en milliard hvert år noe å ta med seg. Dette er nok mer verdifullt enn å nå en selvbestaltet deadline bare basert på egennytte.
Bli den første til å kommentere på "Gi dem nok tid"