Nærings– og fiskeridepartementet (NFD) er bedt om å vurdere om AS Vinmonopolet omfattes av anskaffelsesregelverket. Bakgrunnen er en avgjørelse i en svensk domstol som slår fast at Systembolaget ikke er omfattet av disse reglene. Systembolaget og AS Vinmonopolet fyller tilsvarende funksjoner, og det er mange likhetspunkter mellom dem.
Det er Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) som ber om en slik vurdering. I et brev til NFD skriver de at de i juni i år fikk en henvendelse om dette fra AS Vinmonopolet. Bakgrunnen for henvendelsen, heter det, er en avgjørelse i Kammarrätten i Stockholm avsagt 19. februar i år hvor den svenske domstolen slår fast at Systembolaget ikke er omfattet av anskaffelsesregelverket.
Avgjørelsen fra den svenske Kammarrätten gis naturlig nok ikke virkning for norske rettsforhold, fremholder HOD. All den tid både det svenske og norske regelverket gjennomfører EU-rett på dette området mener HOD likevel at det bør ses hen til de vurderinger den svenske domstolen har foretatt.
Domstolens vurdering
Den svenske domstolen foretok en vurdering av om Systembolaget er omfattet av den svenske loven om offentlige anskaffelser (lag (2007:1091) om offentlig upphandling LOU). Ett av spørsmålene var om Systembolaget tjener allmennhetens behov og om dette behovet er av industriell eller kommersiell karakter.
Retten fastslår at Systembolaget tjener allmennhetens behov før det konstateres at “det behov i det allmännas interess som Systembolaget tillgodeser kan alltså i allmänhet anses vara ett sådant behov som har kommersiell karaktär.” Retten tar i sin vurdering utgangspunkt i EU–domstolens praksis (C-18/01, Korhonen). Likeledes foretar den en vurdering av Systembolagets konkurranseforhold, og om det mangler et vesentlig krav om profitt (vinstsyfte). Vurderingen omfatter også om monopolet selv bærer den økonomiske risikoen for virksomheten eller om virksomheten er helt eller delvis offentlig finansiert.
Utsatt for en viss konkurranse
Retten vurderer det dithen at Systembolaget, til tross for sitt monopol, er utsatt for en viss konkurranse. Systembolaget anses å ha et krav om profitt (vinstsyft). Ett av momentene som trekkes fram, er at staten forventer en andel av resultatet. Det fremstår for retten klart at Systembolaget drives med krav til produktivitet, effektivitet og lønnsomhet. Retten mener det ikke foreligger omstendigheter som viser at Systembolaget ikke selv bærer den økonomiske risikoen for virksomheten.
Etter en helhetlig vurdering kommer domstolen til at selskapet tjener allmennhetens behov og at det har kommersiell karakter. Retten finner at “Systembolaget är därför inte ett sådant offentlig styrt organ som vid tillämpningen av LOU ska jämställas med en upphandlande myndighet och omfattas inte av bestämmelserna om upphandling i LOU.”
Så regjeringen ønsker å fjerne rettigheter til ansatte?