God påske – med ros til Bergen!

(En Anbud365-kommentar) Bergen kommune har vedtatt å legge ut forslag til ny anskaffelsesstrategi på ekstern høring. Dermed tar offentlige anskaffelser et nytt tillitsskapende skritt gjennom økt bruk av åpenhet. Hva det fører til, skal være usagt, men det viser vilje til å engasjere om milliarder av samfunnets midler. Vi gratulerer og roser gjerne initiativet. Alle som ikke har gjort noe liknende, bør vurdere det samme. Men, når man åpner for økt innsyn i hva man driver med, må ikke knapphet på kapasitet og kompetanse føre til at strategien bare blir en vakker gjenstand på veggen.

Det kan være hensiktsmessig å ta utgangspunkt i formålsparagrafen i gjeldende lov om offentlige anskaffelser for å kaste lys over Bergen kommunes initiativ. Her heter det at loven skal fremme effektiv bruk av samfunnets ressurser. Den skal også bidra til at det offentlige opptrer med integritet, slik at allmennheten har tillit til at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte.

Når kommunen nå legger sin nye anskaffelsesstrategi ut på høring, slik at alle samfunnsinteresser kan mene noe om den, er det ikke bare i pakt med lovens formål. Det er mer, det viser også at man legger til rette for dialog med samfunnet ikke bare knyttet til en enkelt anskaffelse, men i mange år fremover. Kommunen kan bli stilt til ansvar med utgangspunkt i faktum – dere sa så å si i strategien, men gjør ikke det. For å illustrere med et eksempel.

Kan bli brysomt

Det kan selvsagt bli mer brysomt. Men det er knapt noe argument for offentlige sektor å avstå fra åpenhet fordi det blir mer debatt, mer å stelle med. På den annen side må selvsagt kommunen stille opp og håndtere innspill og utspill på godt og vondt gjennom de kommende årene. Vi tror Bergen kommune, både den politiske ledelsen og det anskaffelsesfaglige miljøet, er klar for denne utfordringen.

De som håndterer anskaffelser i det offentlige forvalter til sammen 16-18% av Norges BNP, godt over 600 milliarder. Det er de strategiske og taktiske valgene som bidrar til at det blir best mulig kvalitet for alle disse pengene. Hver dag sitter noen av de tusenvis av innkjøperne i det offentlige i vurderinger knyttet praktisk gjennomføring av anskaffelser fra behovsavklaring til oppfølging av inngått kontrakt. Gjerne i lys av anskaffelsesstrategien.

Går i riktig retning

Gradvis har de politisk foresatte – og tilsvarende den administrative toppledelsen – våknet og erkjenner den vidtrekkende betydningen arbeidet til anskaffelsesmedarbeiderne har. I noen offentlige virksomheter sitter anskaffelsesledere nå ved toppledelsens bord. I mange kommuner tas forslag til anskaffelsesstrategi helt frem til kommunestyret. Det går i riktig retning, underskuddet i erkjennelsen av hvor viktige anskaffelsesmedarbeiderne egentlig er i en offentlig virksomhet – og for samfunnet som helhet, blir jevnlig mindre. Det gleder oss!

Det kommer fra tid til annen undersøkelser, både her hemme og ute i Europa, om forekomst av ulike former for korrupsjon. Ofte pekes det på at de som har ansvar for anskaffelser i det offentlige er mest utsatt for forsøk på å påvirke beslutninger. Næringslivet er ikke helt uten personer som i sin forretningsførsel legger til grunn en grensedragning som mange vil kalle lite etisk. Også på offentlig side finnes selvsagt mennesker som tidvis gjør noe som de burde hatt grenser nok til å si nei til.

Handler om å vise tillit

I et slikt lys er beslutningen i Bergen om å legge anskaffelsesstrategien ut på ekstern høring verdifull. Det handler om å vise tillit. Åpenhet er gjerne det. Det er de lukkede rom, der tilgang på faktum og god informasjon er lukket, at spekulasjoner dukker opp. Spekulasjoner som i mange tilfeller utvikler seg til «sannheter». Spør hvor mange som tror at det foregår mye rart i det offentlige på den ene siden, og hvor mange av de som mener så, som kan vise til helt konkrete eksempler. Medieavsløringer dukker nok oftest opp.

Nå vil nok ikke det å legge en anskaffelsesstrategi ut på ekstern høring, gjøre at all tvil hos bergenserne og andre med interesse for Bergen, forsvinner. Det viktige er det at det er et tillitsskapende tiltak. Kommunen viser frem, inviterer til synspunkter og forteller verden at, slik, slik tenker vi å gjøre det. Det er et nytt stort skritt i en lengre reise som egentlig begynte med kunngjøringsplikten, fortsatte med markedsdialog, og med konkurransegrunnlag på høring.

Kikke den store kunden i kortene

I tillegg til den generelle samfunnsverdien av åpenhet generelt og det å legge anskaffelsesstrategien ut på ekstern høring spesielt, er verdien for leverandørmarkedet betydelig. Her får de innsyn i tenkningen, i strategien bak anskaffelsene kommunen driver med. For en rimelig oppegående næringsdrivende gjør det at man på en langt bedre måte kan se den store offentlige kundene i kortene. Og, ikke minst, si ifra på forhånd dersom det er noe som skulle skurre i leverandørøyne. Vi kan vanskelig se at det både for den stedlige næringsforening og for NHO i området finnes et viktigere tema å ha på dagsordenen ved sine medlemsmøter.

Kanskje er det flere offentlige virksomheter omkring i kongeriket som har gjort det samme som Bergen. De får ha oss unnskyldt for manglende omtale. På den annen side, denne spaltes ord om Bergens fortrinnlige initiativ, får gjelde dem også. Samtidig som vi uhemmet oppfordrer alle offentlige virksomheter til å gjøre likedan – noen overfor lokalsamfunnet, andre innenfor egne samfunnsområder. Det er viktig å bidra til å bygge tillit.

Finnes noen kjepphester

Også i denne sammenhengen er det viktig for Anbud365 å komme trekkende med en av sine mest velbrukte kjepphester, nemlig kompetanse og kapasitet. Med åpenhet følger mulighet til å følge tettere med på hva som skjer. Da må ikke kompetansen og kapasiteten være slik at den alene gjør at anskaffelsesstrategien forblir noe som henger på veggen og ikke er mulig å følge opp. For Bergen kommune er vi ikke så bekymret for akkurat dette. Men i flere debatter i kommunestyrer omkring er konklusjonen vedtatt strategi, men med forbehold om at de konkrete rammene må man komme tilbake til i budsjettet. Der er det mange mektige krefter som slåss om midlene, og vi føler oss ikke sikre på at de anskaffelsesansvarlige overalt er blant disse.

Men å vise frem og motta innspill til anskaffelsesstrategien kan vise velgerne hva som tenkes, og hvis intet skjer, kan det komme velgerreaksjoner – man kan ønske å bli kvitt de politikerne som ikke følger opp den forventede forvaltningen av innkjøpsmidlene. Ikke noe vondt sagt om Bergen, men slik er det, noe Bergens politikere helt sikkert har tatt inn over seg. Men om slik åpenhet brer seg, er det nok en god del refleksjon i de politiske og administrative miljøene som bør foregå.