Gratulerer til den ene som følger opp Stortingets miljø–intensjoner

(En Anbud365–kommentar) Denne gangen vil vi gratulerer den ene offentlige innkjøperen som, ifølge Difis nylige kartlegging, følger opp Stortingets intensjoner om å stille miljøkrav som tildelingskriterium. 99,6 % gjorde det ikke. Er dette et bilde på hvorledes interessen for å stille miljøkrav er i dag? Neppe. Men det trengs kompetanse, ressurstilgang og sterkt fokus på kontraktsoppfølging dersom Stortinget skal få det som de har intensjoner om.

Fra Stortinget er det kommet et anmodningsvedtak der regjeringen blir bedt om å innføre krav om minimum 30% miljøvekting ved alle offentlige anbud der det er relevant. I den forbindelse er det et interessant – noen vil si dramatisk – funn i rapporten fra Difi–kartleggingen om hvordan det står til med miljøkrav i offentlige anskaffelser. 0,4 % av utvalget (en virksomhet) hadde vektet miljø med 30 prosent eller mer i tildelingskriteriene.

Man kan selvsagt innvende at utvalget – de 244 konkurransegrunnlagene i fire kategorier – kanskje har truffet skjevt, dvs. at virkeligheten sett over noe bredere spekter og tid ville vist oss noe annet. Trolig er det ikke slik. Godt at det ikke er en lovbestemmelse Stortinget har gitt med tilhørende straffesanksjoner.

Avdelingsdirektør Dag Strømsnes

I en kommentar sier avdelingsdirektør Dag Strømsnes at hovedinntrykket fra undersøkelsen er at stat og kommune har et stort forbedringspotensial når det gjelder grønne innkjøp. Her må det satses mer for at offentlige innkjøp skal bidra til grønn konkurransekraft. Vår erfaring er at innkjøperne rett og slett ikke vet hvordan miljøkrav formuleres, sier han til anskaffelser.no.

I det kommende, nye anskaffelsesregelverket er klima– og miljøutfordringene et viktig satsningsområde. Nærings– og fiskeridepartementet har et forslag til forskrift om dette ute på høring med frist 10. februar neste år. Avdelingsdirektør Strømsnes peker på behov for veiledning.

Ingen tvil om at råd, tips, maler, veiledning og rådgivning trengs. Godt marked for advokater og konsulentselskaper er det også. Og Kofa vil nok vite å kaste seg over jussen i rekken av klager som kan ventes.

Sammensatt utfordring

Utfordringen er trolig litt mer sammensatt. Vår erfaring er at det fortsatt hviler et anstrøk av skepsis mot såkalte «ikke–innkjøpsfaglige» hensyn. Pengebingene i det offentlige Norge er heller ikke så store annet enn at etatsjefer, direktører og rådmenn i mange tilfeller tenker «laveste pris».

En større utfordring er likevel mangel på kompetanse. Innkjøpere i de mange, fragmenterte delene av offentlig sektor kan ikke forventes å ha kompetanse på alt mulig. Noen har miljøkompetanse ellers i organisasjonen å støtte seg til, men langt fra alle. I bakgrunnen lurer Kofa– den mye omtalte fryktkulturen gjør seg avgjort gjeldende, og mediene slår gladelig opp «bommerter».

Den største utfordringen er nok dette med kontraktsoppfølging. Hva hjelper det med å stille alle gode miljøkrav fra kvalifikasjon til tildeling dersom det hverken er kompetanse eller ressurser til å følge opp leverandøren?