Handlingsplan: Offentlige anskaffelser med nøkkelrolle på veien mot sirkulær økonomi

Regjeringen vil at overgangen til sirkulær økonomi skal skje så raskt om mulig, ifølge den nye handlingsplanen for sirkulær økonomi. Offentlig etterspørsel etter sirkulære løsninger med sin markedsmakt på 740 milliarder å kjøpe for, får en sentral for å nå handlingsplanens mål. Og i planen oppfordres kommunene til å bruke sin innkjøpsmakt til å velge sirkulære varer og tjenester. Bruk av standarder og miljømerker får sin støtte i regjeringens plan, og en ekspertgruppe skal finne hvilke virkemidler som er mest effektive for å nå målene.

I regjeringens handlingsplan for en sirkulær økonomi 2024–2025 fins en serie handlingspunkter som så vel direkte som indirekte har føringer over på offentlige kjøp. Regjeringen skal spre informasjon om retningslinjer for prosjektsamarbeid i lys av konkurransereglene og støtte miljømerking og standardiseringsarbeid, heter det, og: Veiledningen for det nye kravet om 30% vekting av miljøkriterier skal gjøres kjent.

Standarder og miljømerker

Når det gjelder forslag til nytt anskaffelsesregelverk fra lovutvalget for offentlige anskaffelser heter det at regjeringen skal «vurdere å følge opp» og at forslagene fra utvalget «vil bli fulgt opp gjennom høring og vurdert i videre regelverksarbeid».

Utvikling og bruk av standarder spiller en viktig rolle for å utvikle en mer sirkulær økonomi, skriver regjeringen i planen sin. Stortinget bevilget i 2024 et tilskudd til Standard Norge på fire millioner kroner som skal gå til å styrke dette arbeidet.

Også Stiftelsen Miljømerking i Norge (Miljømerking) trekkes frem. Miljømerking forvalter de offisielle miljømerkene, den nordiske Svanen og EU-miljømerket, EU Ecolabel, i Norge. Merkene formidler standardisert og kvalitetssikret informasjon om varer og tjenester som er blant de minst miljøskadelige på markedet. Svanemerket er et helhetlig miljømerke. Det betyr at det jobbes med hele livssyklusen til produktet.

Hvilke virkemidler er de beste?

Regjeringen har dessuten satt ned en ekspertgruppe for å se på virkemidler for å redusere ressursbruken og bidra til en mer sirkulær økonomi. Gruppen skal se på hvilke virkemidler som kan fremme sirkulære aktiviteter for å gi bedre utnyttelse av fornybare og ikke-fornybare ressurser, bærekraftig produksjon og forbruk, og økt verdiskaping. Det innebærer å identifisere hvilke virkemidler som er samfunnsøkonomisk lønnsomme, og med bakgrunn i dette foreslå eventuelle endringer i dagens virkemiddelbruk, heter det.

Offentlige anskaffelser utgjør rundt 740 milliarder kroner årlig og representerer en stor markedsmakt, understreker regjeringen og fremhever at offentlig etterspørsel etter sirkulære løsninger derfor vil være sentralt for handlingsplanens mål. Krav og kriterier som er rettet mot å fremme en sirkulær økonomi kan være ressurseffektive måter å oppnå formålet om en minimert klima- og miljøbelastning på, og regjeringen forventer økt fokus på dette som følge av de skjerpede klima- og miljøkravene.

EU og kommunene

Nye regelverk i EU under handlingsplanen for sirkulær økonomi, legger også opp til standardiserte krav til offentlige anskaffelser på utvalgte produktgrupper som er viktige for sirkulær økonomi.

Kommunene har viktige roller for å tilrettelegge for sirkulære løsninger. De har tydelige roller som pådriver for samfunnsutvikling, innkjøper og planleggingsmyndighet. For eksempel kan de fremme delingsøkonomi, reparasjon, ombruk og materialgjenvinning, og kommuner bør bruke sin innkjøpsmakt til å velge sirkulære varer og tjenester.