Har ikke planer om å få samlet oversikt over statlige konsulentkjøp

Noe samlet tall for konsulentbruken i staten finnes ikke. Kommunal– og moderniseringsminister Jan Tore Sanner har heller ikke sans for å skaffe seg en slik. Hva skal jeg bruke den til hvis jeg ikke har mulighet for tilstrekkelig kunnskap om vurderingen av behovet i hver enkelt sak, spurte han i et svar til Stortinget.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) ville vite hvor mye staten bruker på kjøp av konsulenttjenester samlet og fordelt på departement, direktorat og sektor. Derfor skrev han til kommunal– og moderniseringsminister Jan Tore Sanner:

– Staten bruker nærmere 200 mrd. kroner på kjøp av varer og tjenester i året. En betydelig del av disse kjøpene er konsulenttjenester. Statsråden har tidligere vedgått at han ikke har oversikt over konsulentbruken (jf. Dokument nr. 15:887 (2015-2016)). Dersom dette fremdeles medfører riktighet, er det meget bekymringsfullt gitt at store deler av skattebetalernes penger går til dette formålet. Særlig gjelder dette i lys av den senere tids avsløringer om at private konsulent- og tjenestetilbydere blant annet på asyl- og bistandsfeltet beriker seg på oppdrag fra staten.

Ikke gode konsulenttall

Statsråden svarte at han fortsatt ikke har gode tall for samlede kjøp av konsulenttjenester i staten. Han pekte bl.a. på at bruk av eksterne konsulenter kan bidra positivt til innovasjon og effektiv ressursbruk i staten. For staten vil det være svært dyrt å ha fast ansatte med spisskompetanse, som det er behov for kun i en avgrenset periode, eller for å løse en avgrenset spesialisert oppgave.

Standard kontoplan i staten har ikke en egen post for «konsulenttjenester». Dette skyldes dels at det er vanskelig å etablere en hensiktsmessig, entydig og uomstridt definisjon og avgrensning av hva som skal føres som dette. I tillegg vil jeg fremholdt han at regnskapsdata om samlet «konsulenttjenester» i regnskaps-sammenheng vil ha begrenset informasjonsverdi. Dette fordi et slikt samlebegrep vil omfatte et bredt spekter av typer oppdrag og tjenester, fra sakkyndige og tolker i rettsapparatet til fagekspertise i bygg- og anleggsprosjekter.

Begrenset verdi

– På generelt grunnlag vil jeg vise til at rapporteringskrav for statlige virksomheter ikke bør være unødvendig tyngende, men bidra til effektiv ressursbruk og til å fornye, forenkle og forbedre forvaltningen, konkluderte kommunal– og moderniseringsministeren i sitt svar til Slagsvold Vedum. Det ville ha begrenset verdi om jeg skulle ha en samlet oversikt over bruk av konsulenttjenester i staten, uten å ha mulighet for tilstrekkelig kunnskap om vurderingen av behovet i hver enkelt sak. Det viktigste er at den enkelte virksomhet har oversikt over og et bevisst forhold til egen konsulentbruk, og at overordnet departement bidrar til slik oversikt og bevissthet innenfor egen sektor.

Sanner understreket at han har tillit til at statlige virksomheters kjøp av ekstern bistand, er basert på en fornuftig vurdering av nytte i forhold til kostnad. Statlige virksomheter har et selvstendig ansvar for å ha en nøktern og effektiv ressursbruk, og ikke bruke unødvendige ressurser, heller ikke på kjøp av tjenester.