Norge er på vei mot en mer motstandsdyktig anskaffelsesstat, der det offentliges innkjøp blir et kjerneinstrument i samfunnets beredskap og robusthet – også mellom de mange krisene verden nå opplever dels samtidig, dels rett etter hverandre. Dette slo professor Roberto Rivas Herman, Handelshøgskolen ved Nord Universitet, fast i sitt foredrag på årets FoU-dag i regi av Anskaffelsesakademiet. Og han understreket at det dreier seg om en varig, ikke ad hoc-preget, robusthet.
Med utgangspunkt i foredrag på FoU-dagen ble arrangert i samarbeid mellom Anskaffelsesakademiet og Senter for beredskap og samvirke (Norlab) ved Nord universitet i Bodø, vil Anbud365 i dagene fremover presenterer aktuelt fra forskningsarenaen på området offentlige anskaffelser. Dette er gjort mulig ved uvurderlig hjelp fra Jan Ole Similä – FoU-dagens hovedansvarlige.
Anskaffelsesakademiets årlige åpne FoU-dag 11. november samlet over 40 deltakere fra offentlig sektor, næringsliv og akademia. Hovedmålet med dagen var å utforske hvordan offentlige anskaffelser kan bidra til å styrke samfunnets beredskap.
Under utvikling
Bidragene som ble presentert er fortsatt under utvikling og vil senere inngå som kapitler i Anskaffelsesakademiets kommende bok Public Procurement Pathways: Risk and Resilience Edition, som lanseres høsten 2026. Blant disse finner vi også et kapittel av FoU-dagens hovedansvarlige, Jan Ole Similä, med tittelen From Uncertainty to Strategy: A Scenario-Based Framework for Public Procurement Planning.
Bidraget på FoU-dagen fra professor Roberto Rivas Herman, Handelshøgskolen ved Nord Universitet, bar denne overskriften: «Resilient procurement in Norway: Media–policy perspectives on crisis and preparedness».
Innkjøp og krise
Hans studie undersøker hvordan begreper som risiko, robusthet og logistikk formes i norsk mediedebatt og politikk, og hvordan dette språket påvirker forståelsen av kriseberedskap og offentlige anskaffelser. I en tid preget av polykriser – gjensidig forsterkende sjokk på tvers av sektorer – blir anskaffelser et strategisk verktøy for samfunnssikkerhet.
Polykrise-perspektivet som et teoretisk rammeverk viser at tett sammenvevde systemer forsterker behovet for kompleksitetsbevisste og adaptive anskaffelser. Overgangen fra «risiko» til «styring» plasserer innkjøp som en del av samfunnets risikohåndtering, hvor evnen til å forutse, respondere og lære er avgjørende, heter det.
Varig, ikke ad hoc robusthet
Kriseerfaringer som driver endring – pandemi og geopolitiske sjokk – har avdekket sårbarheter i forsyninger, særlig innen helse og kritisk infrastruktur. Dette har løftet behovet for beredskapslagring, leverandørmangfold og re-konfigurering av forsyningskjeder. Lærdommen peker mot behov for varig, ikke ad hoc, robusthet, fastslo professor Herman.
Medieanalysen viser så langt at diskusjonen foregår langs fire spor:
1.Åpenhet, tillit og regelverk – Temaer som diskuteres knyttes til transparens, sikkerhet og EU-reglers betydning for handlingsrom.
2. Teknologi og regulering for robusthet – Interaksjon mellom nye teknologier, EU-direktiver og samarbeid i innkjøp.
3. Beredskap og institusjonell læring – Her handler det om gradvis innfasing av sikkerhet og beredskap i anskaffelsespraksis.
4. Lokale verdikjeder og bærekraft – Dreier seg om lokal produksjon, sirkularitet og regionalt samarbeid som tiltak for forsyningssikkerhet.
Innkjøp blir kjerneinstrument
Mediene reflekterer krisenes tempo og improvisasjon, konkluderte professor Herman i sitt bidrag på Anskaffelsesakademiets FoU-dag i år, mens politikkutforming skjer mer gradvis og institusjonaliserer læringen. Gapet mellom ord og handling krymper når erfaringer omsettes i regelverk, kompetanse og koordinering. Norge er på vei mot en mer motstandsdyktig (resilient) anskaffelsesstat, der innkjøp blir et kjerneinstrument i samfunnets beredskap og robusthet – også mellom krisene.
Bli den første til å kommentere på "Hva skjer i forskningen? (I): Offentlige innkjøp blir kjerneinstrument i beredskap"