Hvorfor er andre enn de ideelle mindre egnet til visse kontrakter?

Hvorfor er andre, mulige kandidater enn de ideelle mindre egnet til å gjennomføre visse kontrakter? Dette må Nærings– og fiskeridepartementet (NFD) i disse dager svare på i forbindelse med en klagesak for EFTAs overvåkingsorgan (ESA). Saken gjelder at en av to temmelig likedanne kontrakter for institusjonsplasser for barn, ble forbeholdt ideelle.

Klagen som overvåkingsorganet har til behandling, gjelder to konkurranser som begge gjaldt rammeavtaler for kjøp av individuelle plasser i barnevernsinstitusjoner. Den ene konkurransen var forbeholdt ideelle virksomheter, den andre ikke. De to ble kunngjort 10. juni i fjor. Oppdragsgiver var Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat).

Departementet har tidligere skrevet til ESA at norsk anskaffelseslovgivning har bestemmelser der visse konkurranser innenfor helse– og sosialsektoren kan forbeholdes ideelle. Ved slike konkurranser gjelder i hovedsak bare de grunnleggende prinsippene.

Myndighetsutøvelse

Samtidig benytter NFD i sin redegjørelse til ESA mye plass til å dokumentere at den typen barneomsorg det her er tale om, er myndighetsutøvelse, som ikke omfattes av regelverket for offentlige anskaffelser. Slike institusjonsplasser har anledning til å benytte tvangsmidler overfor barn – på bestemte vilkår. Til vanlig utøves slik tvangsbruk bare av offentlige myndigheter.

NFD refererer også til en Kofa–avgjørelse, der det heter at denne typen barnevernsinstitusjoner har ansvar for myndighetsutøvelse og således ikke er omfattet av regelverket for offentlige anskaffelser.

Kunne vært direkteanskaffelse

I sin konklusjon fremhever derfor departementet at det i den konkrete saken kunne ha vært tale om en direkteanskaffelse, men valget falt likevel på å gjennomføre en anbudskonkurranse begrenset til ideelle virksomheter.

Opplysningene førte til at ESA tidligere i høst ville ha flere svar fra departementet. Blant annet ville de vite om dette med myndighetsutøvelse ble påberopt i begge de to konkurransene. Hvis ikke, ønsket ESA å vite hvordan departementet vurderer denne praksisen som konsistent. Det var snakk om å inkludere eller ekskludere mulige kandidater utover de ideelle.

Hvorfor bare ideelle?

ESA spurte også om departements vurdering av hvorfor bare ideelle virksomheter kan sikre tilfredsstillende og kosteffektiv håndtering av en offentlig kontrakt med et slikt innhold som i disse to sakene (bl.a. bruk av tvangsmidler i barnevernsinstitusjoner).

Hvis, slik NFD vurderer det, mulige kandidater utover de ideelle er mindre egnet til å gjennomføre visse kontrakter, vil ESA gjerne få begrunnelse for denne konklusjonen.