Hvorfor er prisen på Kystvaktens nye møbler hemmelig?

Av Fredrik Drevon, journalist

En åpen forvaltning bidrar til å holde beslutningstakere ansvarlige, mener regjeringen. Så hva med å vise åpenhet om Kystvaktens møbler?

En novemberdag i 2022 kastet justisminister Emilie Enger Mehl en champagneflaske på Kystvaktens nye stolthet. KV «Jan Mayen» er et 136 meter langt helikopterbærende fartøy (uten helikopter), og det første av tre skip i Jan Mayen-klassen.

Total kostnadsramme for anskaffelsen er 7,2 milliarder. Fartøyene er bygget av det italiensk-eide verftet Vard i en totalentreprise.

Forsvarsmateriell (FMA) er en etat underlagt Forsvarsdepartementet som kjøper inn båter, fly og mye annet materiell til forsvarssektoren.

I forbindelse med en reportasjeserie (1, 2 og 3) jeg laget om Jan Mayen-klassen, spurte jeg FMA om hva Ekornes-møblene om bord koster. Leveransen til de tre fartøyene er på totalt 750 stoler og 75 sofaoppsett.

Men hverken FMA, verftet Vard, eller møbelprodusent Ekornes, vil eller kan svare på spørsmålet.

Mangler oversikt

Ekornes, som er eid av det kinesiske selskapet Qumei, svarte at de ikke kan si noe om verdien på kontrakten fordi de «har solgt til Vard og ikke direkte til Forsvaret».

Jeg fikk for lenge siden tak i en ukomplett leverandørliste for Jan Mayen-klassen, i form av en plansje med bedriftslogoer oppført hulter til bulter.

Men da jeg spurte Vard om å få en komplett leverandørliste med beløp for hver kontrakt, svarte de:

«Vard har ikke detaljert oversikt over FMA sine leverandører som er benyttet ifm rederilevert utstyr. I tillegg til Ekornes er det mange små og store leverandører som ikke står på tilsendt oversikt».

Da jeg kontaktet FMA, understreket de at når det gjelder leverandører til Jan Mayen-klassen, så er det verftet med kontrakten, altså Vard, som har ansvaret for dette:

«Både ditt spørsmål om komplett oversikt over leverandører og størrelsen på kontraktene, må du altså rette dit, eller evt til Ekornes for det spørsmålet,» sto det i svaret fra FMA.

Med andre ord: Når staten kjøper skinnsofaer kan det være veldig vanskelig å finne prislappen.

Dette på tross av Forsvarsdepartementets fagre løfter om åpenhet:

«Det skal være åpenhet og innsyn i forvaltningen, slik at allmennheten kan gjøre seg kjent med forsvarssektorens virksomhet,» står det i Etiske retningslinjer for næringslivskontakt i forsvarssektoren.

Ny handlingsplan

Regjeringen lanserte i mars handlingsplanen Ei open forvaltning, der det står at «En åpen forvaltning er en forutsetning for et velfungerende og aktivt demokrati».

Og det står videre i planen:

«Når befolkningen vet hva myndighetene foretar seg, minsker også mulighetene for korrupsjon og maktmisbruk».

Kystvakten gjør hver dag en utrolig viktig jobb for Norge i et stort spekter av oppdrag. Jeg unner alle hos Kystvakten å sitte komfortabelt.

Men spørsmålet om hva statens møbler koster er likevel legitimt å stille fordi det er i offentlighetens interesse å vite hvordan våre felles skattepenger brukes.

Spørsmål som dette tilhører pressens samfunnsoppdrag.

Ikke komplett liste

Neste skritt var å sende en formell søknad til FMA om innsyn i kontrakt og komplett leverandørliste.

Jeg fikk tilsendt flere titalls dokumenter, inkludert Kontraktsvilkår og et stort antall vedlegg.

«FMA har ikke en komplett leverandørliste for Jan Mayen-klassen, men har krav i kontrakten om en oversikt over de største underleverandørene,» skrev FMA.

FMA henviste også til den nevnte plansjen med bedriftslogoer, og ramset opp noen andre underleverandører.

I tillegg opplyste FMA at prosjektet har fire store kontrakter og verdiene på disse. Den største kontrakten er med Vard Group AS Langsten på om lag 5,4 milliarder i 2017-kroner.

FMA skrev videre:

«Kontrakten med Vard Langsten er fremforhandlet i konkurranse og FMA har ikke innsyn i kostnadsnedbrytning hos Vard».

Hva sier åpenhetsloven?

Når prisen på statens sofaer holdes hemmelig, er det problematisk på minst to nivåer:

For det første: Troverdighet. Er Forsvarsdepartementet interessert i å følge opp sine løfter om åpenhet?

Hvis åpenhet er et viktig trekk ved det norske demokratiet, er det ønskelig med hemmelighetskremmeri rundt et statlig møbelkjøp?

For det andre har den hemmelige møbelprisen et juridisk nivå:

Åpenhetslovens paragraf 4 omhandler virksomheters «plikt til å utføre aktsomhetsvurderinger».

Dette innebærer blant annet å: «kartlegge og vurdere faktiske og potensielle negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold som virksomheten enten har forårsaket eller bidratt til, eller som er direkte knyttet til virksomhetens forretningsvirksomhet, produkter eller tjenester gjennom leverandørkjeder eller forretningspartnere».

Hvordan kan FMA i anskaffelsen av Jan Mayen-klassen være sikker på at Vards underleverandører følger anstendige arbeidsforhold, når FMA ikke har innsyn i komplett leverandørliste?

I anskaffelseslovens paragraf 5 står det:

«Statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter og offentligrettslige organer skal innrette sin anskaffelsespraksis slik at den bidrar til å redusere skadelig miljøpåvirkning, og fremme klimavennlige løsninger der dette er relevant».

Hvordan kan FMA vite at alle underleverandørene i anskaffelsen tar miljøproblemer på alvor, når FMA ikke har innsyn i komplett leverandørliste?

Er forsvarsminister Bjørn Arild Gram komfortabel med at en milliardkontrakt om så viktige fartøy i betydelig grad er tillitsbasert?

(Artikkelen er tidligere publisert på Nordnorsk debatt, forfatteren har gitt tillatelse til publisering på Anbud365)