I tvil om alle leverandører kan oppfylle og dokumentere foreslåtte menneskerettighetskrav

NAV er i tvil om alle deres leverandører kan oppfylle og dokumentere godt nok foreslåtte krav og kriterier knyttet til menneskerettigheter ved anskaffelser av høyrisikoprodukter. Mange arbeider fortsatt med å oppnå et tilfredsstillende nivå av kontroll over egen leverandørkjede på dette området. Selv leverandører omfattet av åpenhetsloven har svært varierende innhold i sine redegjørelser for aktsomhetsvurderinger, og det er misforståelser ute og går når det gjelder omfanget og innholdet av en risikoanalyse. Kanskje er innføring av et minstenivå løsningen, ifølge et høringssvar fra NAV.

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) og Etisk handel Norge (EHN) har ønsket innspill og tilbakemeldinger på forslag til standardformulerte kontraktsvilkår, krav og kriterier for å fremme grunnleggende menneskerettigheter ved anskaffelser av høyrisikoprodukter i henhold til LOA §5. En oppdatert versjon av et felles kontraktsvilkår for bærekraftige leverandørkjeder, forslag til kravspesifikasjon, kvalifikasjonskrav og tildelingskriterium har således vært på høring. Spesielt ønsket de to innspill på i hvilken grad leverandørmarkedet opplever at de kan oppfylle og dokumentere kravene og kriteriene.

Bredere bærekraftsperspektiv

I sitt høringssvar noterer NAV at foreslått kontraktsvilkåret inntar et bredere bærekraftperspektiv enn tidligere ved å eksplisitt inkludere miljø/miljøhensyn. NAV mener dette er i tråd med å se bærekraft helhetlig. Imidlertid erfarer de at kontraktsvilkåret allerede er omfattende slik det er i dag:

– Mange av våre leverandører arbeider fortsatt med å oppnå et tilfredsstillende nivå av kontroll over egen leverandørkjede når det kommer til menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter. Vi er videre noe bekymret for at leverandører vil lene seg på sitt arbeid med miljøhensyn for å vise til oppfyllelse av kravene i kontraktsvilkåret ettersom vi erfarer at modenhetsnivået hos leverandørene er høyere her enn på tema knyttet til menneskerettigheter, både når det kommer til risikoanalyser, mål og tiltak.

Risikoanalyse og aktsomhetsvurderinger

NAV peker dessuten på at åpenhetsloven sitt virkeområde i dag bare er menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter. Leverandører omfattet av loven, vil måtte utvide sine redegjørelser for å oppfylle kravene i kontraktsvilkåret når miljø inkluderes, noe NAV opplever som uheldig.

Ved oppfølging av våre leverandører, fremholder NAV, erfarer vi at de misforstår omfanget og innholdet av en risikoanalyse, og at de ofte gjøres på et svært overordnet nivå der leverandørene hverken identifiserer konkrete risikoer eller faktiske brudd.

Varierende innhold

Selv leverandører som er omfattet av åpenhetsloven har svært varierende innhold i sine redegjørelser for aktsomhetsvurderinger, heter det, og det er ikke alltid er klart om redegjørelsene er i tråd med bestemmelsene i loven, eller om de oppfyller kravene i kontraktsvilkåret.

NAV mener dette vanskeliggjøres ytterligere av at forventningene til innholdet i redegjørelsene øker for hvert år, samt at omfanget av aktsomhetsvurderinger skal stå i forhold til virksomhetens størrelse, art m.m. Når slike skjønnsmessige vurderinger ligger til grunn for omfanget av redegjørelsene blir det vanskelig for oppdragsgiver å vurdere om kravet er oppfylt eller ikke, fremhever NAV.

Minstenivå for aktsomhetsvurderinger

Det bør inkluderes et minstenivå for aktsomhetsvurdering for virksomheter som ikke er omfattet av åpenhetsloven, foreslår NAV. Det ville vært hensiktsmessig å opprette et minstenivå som gjelder alle virksomheter for at det skal være mulig å kvalifisere leverandører etter dette kravet.