Ingen mva-smutthull for utenlandske leverandører

Av senioradvokat i Føyen Torkildsen AS, Marit Hagen Zaitsev

Artikkelen fra 23. oktober på Anbud365 (Mva-smutthull for useriøse, utenlandske leverandører) setter søkelyset på et viktig tema, nemlig svart arbeid og avgiftsunndragelse, og den trussel dette utgjør for konkurransen og for lovlydige leverandører. Hvorvidt et kontraktskrav i konkurransegrunnlaget er et nødvendig og egnet virkemiddel for å bekjempe svart arbeid og unndragelse av mva kan imidlertid diskuteres.

I artikkelen «Mva-smutthull for useriøse, utenlandske leverandører», publisert på anbud365.no den 23. oktober 2018, påpekes det at useriøse, utenlandske aktører i enkelte tilfeller fakturerer med mva, men beholder denne selv i stedet for å innbetale til den norske staten. Dette kan ifølge artikkelen medføre konkurransefortrinn sammenlignet med norske konkurrenter, og det foreslås derfor at det stilles kontraktskrav om at utenlandske næringsdrivende skal registreres i Merverdiavgiftsregisteret når omsetningen i Norge overstiger kr 50 000.

At svart arbeid er problematisk og nok kan representere en trussel, både for velferdssamfunnet og for konkurransen om offentlige oppdrag, er det liten tvil om. Jeg deler imidlertid ikke forståelsen av at merverdiavgiftsloven gir et smutthull som utenlandske aktører kan benytte seg av.

Ingen lovlig åpning – smutthull – i loven 

Som det påpekes i artikkelen, har en utenlandsk næringsdrivende som skal levere tjenester fysisk i Norge (i motsetning til såkalte «fjernleverbare tjenester» som kan leveres fra aktørens hjemland) plikt til å la seg registrere i Merverdiavgiftsregisteret. Den utenlandske leverandøren er også forpliktet til å utstede formriktige fakturaer med leverandørens norske organisasjonsnummer etterfulgt av «MVA». I tillegg – og viktigst i denne sammenhengen – er den utenlandske leverandøren forpliktet til å beregne norsk mva som skal inn i leverandørens mva-regnskap. Det er altså ikke slik at det finnes noe «smutthull» i betydningen «lovlig åpning» for at utenlandske aktører kan unnlate å beregne og betale mva.

Ikke bare utenlandske leverandører 

Problemet med unnlatt innbetaling av mva er ikke begrenset til utenlandske aktører. Også enkelte useriøse norske leverandører fakturerer med mva og beholder denne selv. Fra et avgiftsperspektiv er det derfor vanskelig å se hvorfor et eventuelt kontraktskrav om mva-registrering skulle begrenses til å gjelde utenlandske næringsdrivende.

Dessverre finnes det ingen ordning hvor norske oppdragsgivere kan kreve norsk mva refundert direkte av utenlandske myndigheter. Den norske oppdragsgiveren må kreve fradrag eller kompensasjon gjennom sine norske mva- eller kompensasjonsoppgaver.

Dersom en registreringspliktig næringsdrivende unnlater å innbetale mva til staten, er det opp til norske avgiftsmyndigheter å inndrive kravet direkte fra den næringsdrivende. Dette gjelder uavhengig av leverandørens nasjonalitet. Der leverandøren er hjemmehørende i utlandet, kan norske myndigheter eventuelt be om bistand fra de lokale myndighetene til å inndrive kravet dersom landene har inngått bistandsavtale. At skatteetaten nok kan ha noe større praktiske utfordringer med å inndrive et krav mot en leverandør hjemmehørende i utlandet enn mot en norsk leverandør, må anses mindre relevant i denne sammenheng.

Oppdragsgivers aktsomhetsplikt 

Oppdragsgivere har kun fradrags-/kompensasjonsrett for pådratt mva dersom oppdragsgiveren har opptrådt tilstrekkelig aktsomt. Normalt forventes det at en oppdragsgiver som mottar en faktura med mva, sjekker i Brønnøysundregisteret at leverandøren faktisk er registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Dersom så ikke er tilfellet, bør oppdragsgiveren nekte å betale mva-beløpet. Slik kan oppdragsgiver beskytte seg selv samtidig som oppdragsgiver unngår å gi useriøse leverandører konkurransefortrinn. Dette gjelder uavhengig av leverandørens nasjonalitet, og heller ikke her oppstår det behov for særregler avhengig av den useriøse leverandørens nasjonalitet.

Oppsummering 

Artikkelen fra 23. oktober setter søkelyset på et viktig tema, nemlig svart arbeid og avgiftsunndragelse, og den trussel dette utgjør for konkurransen og for lovlydige leverandører. Hvorvidt et kontraktskrav i konkurransegrunnlaget er et nødvendig og egnet virkemiddel for å bekjempe svart arbeid og unndragelse av mva kan imidlertid diskuteres. Et tilsvarende vilkår følger uansett direkte av lovverket, og den samme effekten som man kan oppnå ved et kontraktskrav, oppnår man ved at oppdragsgiver har et aktivt forhold til aktsomhetsplikten sin. Dersom et slikt kontraktskrav likevel finnes hensiktsmessig, er det egentlige problemet norske eller utenlandske leverandørers ulovlige atferd. Derfor er det ingen grunn til at kontraktskravet skal begrenses til å gjelde utenlandske næringsdrivende.