Innkjøpsmiljøet (IV): Er egentlig regelverket det største problemet?

Skal de særnorske anskaffelsesreglene oppheves, slik Produktivitetskommisjonen tar til orde for? Anbud365.no stilte spørsmålet. Disse fire svarene fra det offentlige innkjøpsmiljøet varierer og røper betenkeligheter. Kanskje er ikke det største problemet regelverket selv, men den rigide bruken av det rundt om hos offentlige innkjøpere?

Produktivitetskommisjonen la fram sin andre rapport i februar i år. Den ble så sendt på høring med frist 5. april – en drøy uke før Stortingets næringskomite har sin høring om forslag til ny lov om offentlige anskaffelser. I sin rapport antyder kommisjonen at de særnorske reglene for anskaffelser under EØS-terskelverdien bidrar til mer byråkratiske prosesser og derfor bør oppheves. Anbud365 har invitert representanter for det offentlige innkjøpsmiljøet til å komme med svar – og fått svar:

Ulla Listerud, innkjøpsleder i Ski kommune:

– Det er ikke så enkelt med et enig eller uenig i dette. Grunnen er at det offentlige sett under ett består av vell av ulike virksomheter – størrelse, type virksomhet og bransjer. Min mening, etter å ha arbeidet mange år i det private og en del år i det offentlige, er at det ikke er nødvendig med offentlige regler for anskaffelser under EØS–terskelverdi. Dersom dette tas bort, er det viktig at det settes krav til at det enkelte offentlige organ har vurdert interne retningslinjer for disse anskaffelser. Min erfaring fra privat næringsliv er at interne innkjøpsreglement/retningslinjer, som finns i private bedrifter, fungerer meget bra så langt de følges opp av toppledelsen. En av de viktigste fordelene med interne retningslinjer/reglement er at toppledelsen da må ta stilling til anskaffelser utfra at det ikke finnes noen lov og forskrift som styrer dem. Dessverre opplever jeg at anskaffelser i det offentlige mange steder i dag imidlertid ikke er en del av toppledelsens regelmessige oppgaver.

På vegne av KSI (KS Innkjøpsforum) svarer styrelederen, Lin Helliesen, slik:

– Å redusere innsatsen ved å oppheve de særnorske reglene for anskaffelser kan gi mer effektiv gjennomføring av anskaffelser, men gir ikke nødvendigvis ressursbesparelser, dersom man ikke i tilstrekkelig grad ivaretar de prinsipper som ligger til grunn for regelverket. Lov og forskrift om offentlige anskaffelser har som hovedformål å bidra til økt verdiskapning i samfunnet ved å sikre mest mulig effektiv bruk av fellesskapets midler. Grunnleggende i regelverket er blant annet krav til konkurranse og likebehandling, som kan bidra til økt ressurseffektivitet. Men forenkling? Ja, takk. 

Arve Sandvoll, rådgiver fellesenheten for anskaffelser Gjøvikregionen:

– Her har jeg en klar oppfatning: Reglene er der for å gi offentlige virksomheter og leverandørene veiledning for hvordan arbeidsprosessene skal/bør gjennomføres. Her gjelder det å utnytte handlingsrommet på en bedre måte, og da er det kanskje ikke reglene i seg selv som er det største problemet. Setter man som mål å ha kvalitet i sine arbeidsprosesser, er bl.a. digitalisering med elektroniske støtteverktøy en nødvendighet. Å etablere en strategi på digitalisering av anskaffelsesfunksjonen vil ikke bare være en konkurransefordel, men også kostnads- og ressursbesparende. Flere og flere offentlige virksomheter har innsett at digitalisering bidrar til forvaltnings- og forretningsutvikling, ikke nødvendigvis mer byråkrati. Gode anskaffelsesprosesser er nesten ikke mulig å gjennomføre hvis det ikke finnes endringsvilje og strategiske føringer, realisering av gevinster likedan. Digitalisering ivaretar også regelverksforståelsen slik at uheldige tolkninger ikke kommer til overflaten.

Marianne Dragsten, advokat MNA, Advokatfirmaet AnskaffelseXperten AS:

– Jeg er enig med kommisjonen i at regelverket faktisk kan virke som et hinder for effektive innkjøp. Jeg mener imidlertid det største problemet ikke er regelverket selv, men den rigide anvendelsen av det rundt om hos offentlige innkjøpere. Redselen for å gjøre noe galt har ført til at man ikke tillater seg å benytte det handlingsrommet som regelverket faktisk gir. Når det er sagt, er jeg for en forenkling av regelverket under EØS-terskelverdiene. Jeg har imidlertid ikke tro på en oppheving av dette regelverket da regelverket bør sette noen rammer for hva som er lovlig fremgangsmåte ved offentlige anskaffelser. Her er det sentralt at en stor andel av offentlige anskaffelser i Norge, har en verdi under EØS-terskelverdiene og jeg tror ikke man oppnår mer effektive anskaffelser ved å unnta store deler av de offentlige anskaffelsene fra regelverket.