Innovasjon i Norge må kjøpes for å få ny økonomisk utvikling

Av Kjetil Istad – Senior Advisor, Ignite Procurement

Innovasjon – introduksjonen av noe nytt – er synonymt med fremskritt og et verktøy for å drive frem positiv endring, og innovasjon blir i økende grad sett på som en løsning for å sette fart på den økonomiske utviklingen. Myndighetene ønsker å utnytte denne drivkraften og kommer stadig med tiltak for å tilrettelegge for økt innovasjon i landet vårt.

Norge har et spesielt øye for oppstartsselskaper. Denne gryende kjærligheten er et resultat av myndighetenes målrettede fokus for å skape en bærekraftig og robust økonomi ved siden av oljen. Norske politiske partier er alle enige om nødvendigheten av økt innovasjon for å kunne bevare levestandarden også etter at oljen tar slutt.

Gårsdagens løsninger er ikke tilstrekkelige for dagens og morgendagens utfordringer. Vi må tenke smartere og bli mer nyskapende. Derfor er innovative anskaffelser et viktig virkemiddel, sa daværende næringsminister Røe Isaksen ved lanseringen av stortingsmeldingen for offentlige innkjøp. Denne nye, innovative utviklingsmodellen vil bidra til ny vekst på tvers av en rekke sektorer og bidra til en mangfoldig og økonomisk bærekraftig framtid. 

Et nytt initiativ for realisere dette målet, er DFØ sitt StartOff-program. Programmet har som ambisjon å gjøre det enklere for oppstartsselskaper å bli leverandører til offentlig sektor ved å fasilitere en rask og enkel anskaffelsesprosess, med mindre detaljespesifikasjoner og kortere utviklingstider.

Det norske «startup»-økosystemet har kommet godt på vei, men spørsmålet er om vi har kommet langt nok. Kommunal- og moderniseringsminister Nicolai Astrup sier i forbindelse med etableringen av StartOff at: «Mindre enn 30 prosent av oppstartsbedriftene i Norge har en offentlig kunde i dag. Samtidig sier 80 prosent at de ønsker seg det». Det ville vært spennende med en målformulering fra Astrup her, kanskje noe i retning av at 80 % av oppstartsbedrifter skal ha en offentlig kunde innen 2025?

Å skape et miljø hvor innovasjon dyrkes og hvor samarbeid mellom privat og offentlig sektor kan gjennomføres på en enkel og effektiv måte er ikke enkelt, og må skje gradvis. Myndighetene har heldigvis staket ut en god og riktig kurs. Innovasjon Norge og Leverandørutviklingsprogrammet og nå sist, DFØ sitt «Startoff»-program, som skal bidra til offentlige «oppstartsvennlige anskaffelser», gjør alle en formidabel jobb.

Men vil de få oss over målstreken?

Myndighetene må kjøpe innovasjon!

Skal vi komme i mål, må de løsningene som utvikles av startups også kjøpes og implementeres. Løsningene må selvsagt være gode nok for at de skal kjøpes, men hvis innovasjon på helseområdet i Norge kan være en indikator på kvalitet, så selges løsninger i utlandet før de selges i Norge. Godt nok for de vi skal konkurrere med, altså.

Myndighetene er en av de største innkjøperne av varer og tjenester i landet, og å vinne et offentlig anbud er fordelaktig for enhver startup. Inngåtte kontrakter med myndighetene gir leverandørene et kvalitetsstempel og bidrar til å gi dem et viktig fotfeste her hjemme, noe som ofte er avgjørende for en videre internasjonal satsing. Kriteriet for å bli valgt i et offentlig anbud inkluderer imidlertid ofte «tidligere erfaring», noe som i praksis hindrer reell deltakelse fra startups.

Astrup bemerker det selv i sin kommentar om oppstarten av StartOff: Kun 30 % har en offentlig kunde. Effekten av innovasjonen vil bidra til å gjøre Norge konkurransedyktig på lang sikt. Innkjøp av løsninger utviklet av norske startups gjør at tiltakene til Innovasjon Norge, Leverandørutviklingsprogrammet og DFØ sitt StartOff blir realisert.

Tydelige mål er nødvendig

Det er her myndighetene nå bør sette tydelige mål. Vi vet at verdien av norske myndigheters anskaffelser er omlag 600 milliarder kroner. Myndighetene bør spørre seg selv hva slags målsetning en skal ha for at norske startups får en del av denne kaka.

Setter vi et mål på 1 %, tilsvarer det 6 milliarder kroner. Setter vi ikke tydelige mål, er det krevende for offentlige innkjøpsfunksjoner å kjøpe norsk, fordi EU-regelverk og krevende anbudsprosesser vil komme i veien.

6 milliarder kroner i faktiske kontrakter for norske oppstartsselskaper vil bidra mer som en gulrot for oppstarts- og vekstselskaper enn all verdens rådgivning fra det offentlige.

I en kongelig resolusjon av 8. desember 1972, ble det i paragraf 54 slått fast at norske selskaper skulle foretrekkes «[…] i tilfeller hvor norske varer og tjenester var konkurransedyktige, både i forhold til kvalitet, service, leveringstid og pris […]». Dette, sammen med at staten etablerte Statoil som stod fritt i valg av leverandører, og som ble styrt av strategien av å bygge en norsk oljeindustri, la grunnlaget for den utviklingen Norge har hatt innen olje- og gassbransjen.

Vi trenger å bli tydeligere på innovasjonssatsningen i Norge. Vi må et steg videre fra festtalene til reell praksis. Vi mener derfor at myndighetene bør sette følgende mål:

• Sett mål om at 80 % av norske startups skal ha avtaler med det offentlige innen 2025.
• Sett mål om at minimum 1 % av offentlige midler skal gå til denne type selskaper.
• Sett krav til offentlig sektor om at norske selskaper skal foretrekkes «[…] i tilfeller hvor norske varer og tjenester er konkurransedyktige, både i forhold til kvalitet, service, leveringstid og pris […].

Målene må inn i de offentlige styringsdokumentene og følges opp jevnlig. Med en målrettet tilnærming, der en bruker data og fakta til å følge opp at det faktisk skjer, vil vi kunne se at den politiske visjonen om en ny, norsk bærekraftig industri blir en realitet, drevet frem av innovasjon og nytenkning.