Innsynsprofitørene

Av Ole Henrik Fjeld, partner, Innkjøpskontoret

I de siste har hundrevis av offentlige virksomheter blitt teppebombet med tusenvis av innsynskrav som har sitt opphav i «Big data». Noen ønsker å vite hvem som fikk kontrakten, hva den var verdt, samt hvem, når og hvor og alt det der.

Finnes det noen som profitterer på dagens innsynsregler? Ja, big data gjør det.

Du har sikkert hørt om «Big data», altså at store mengder data kan struktureres og brukes til forskjellige formål. For eksempel har NRK brukt 40.000 satellittbilder til å vise oss hvordan store naturinngrep går under radaren.

Du har sikkert også hørt om hvordan Facebook og andre selskaper bruker overfloden av digitale spor vi etterlater oss til å bygge bedre tjenester. Vel, bedre for annonsørene ihvertfall.

Så da er det kanskje ikke så rart at også data om norske offentlige anskaffelser blir gjenstand for datainnsamling?

I de siste har hundrevis av offentlige virksomheter blitt teppebombet med tusenvis av innsynskrav som har sitt opphav i «Big data». Noen ønsker å vite hvem som fikk kontrakten, hva den var verdt, samt hvem, når og hvor og alt det der.

Her er et eksempel på et slikt innsynskrav som Innkjøpskontoret har fått tilgang til fra en frustrert offentlig oppdragsgiver:

Vi i initiativet Anskaffelsesdata kontakter dere for å fremsette en anmodning om innsyn i offentlige dokumenter i henhold til offentlighetsprinsippet. Vi ønsker å få tilgang til tildelingsbeslutningen, anbudsevalueringer samt andre relevante vedlegg for følgende anskaffelse:

Så kommer det en henvisning til en bestemt anskaffelse, med link til Doffin, hvor de har funnet anskaffelsen.

Hvem, sa du?

Og hva skal man så gjøre med dette? Hvem er disse folkene i Anskaffelsesdata, og hva skal du gjøre med dette kravet?

Bak Anskaffelsesdata finner vi det svenske selskapet Tendium AB og de benytter seg av den allmenne innsynsretten i Norge. Som vi skrev for mange år siden: hvis du vil lamme hele det offentlige Norge, er det bare å sette seg ned å be om innsyn i alt, overalt. Heldigvis er dette det nærmeste vi har kommet en slik situasjon så langt.

Det er ikke dette innsynsretten er til for, skrev Anbud365 i januar 2025, og det har de jo helt rett i.

Eller?

Allemannsinnsynsretten

Innsynsretten er vel egentlig ikke tenkt brukt til noe som helst. Den bare er der. Fritt tilgjengelig for alle og enhver, også for de som er sure på kommunen sin. Også for journalisten som vil avsløre den neste korrupsjonsskandalen. Også for leverandøren som aner ugler i mosen når han tapte anbudet.

Og den er der for de som vil profittere på gratis data – selv om samfunnet betaler. Kanskje i dyre dommer, til og med.

For alle gjelder samme hovedregel. Innsynsretten er en rett. En rett man bør bruke med omhu, slik at den ikke vedtas fjernet som et samfunnsøkonomisk sparetiltak.

Men det såkalte «forskningsselskapet» Tendium er kanskje ikke så «slemme» som noen vil ha det til. I en nyhetssak fra DFØ for litt siden, fikk vi litt mer innsikt i hva Tendium egentlig ønsker seg med alle innsynskravene sine. Skal man tolke svarene med litt velvilje, så peker de kanskje mest av alt på et datastruktureringsproblem.

Ifølge Tendium (med litt velvilje) ønsker de innsyn i anskaffelsesprotokollen.

Slik står det i artikkelen: «Tendium har bekreftet overfor DFØ at tilgang til anskaffelsesprotokoller […] er tilstrekkelig til at de anser innsynsbegjæringene de til nå har sendt som oppfylt.»

Så da var det storm i et vannglass, hele greia?

Var det så enkelt?

Nåja. Det var nok ikke så lett å skjønne utfra de opprinnelige innsynskravene at det bare var anskaffelsesprotokollen man siktet til. Hadde det vært så enkelt, så kunne man jo bare spurt om anskaffelsesprotokollen til å begynne med.

Det kan nok synes som om Tendium har moderert seg litt. I det opprinnelige innsynskravet ba de for eksempel om «innleverte anbudspriser», og det går vanligvis ikke fram av en anskaffelsesprotokoll. Ihvertfall er det ikke noe krav i forskriften om at man må oppgi alle leverandørenes pris – bare vinners pris.

Men uansett: nå kan vi ihvertfall tolke innsynskravet til å gjelde protokollen. Og protokollen er vi jo alle pliktige til å lage og oppbevare, ikke sant?

Ikke sant?

Hvis du ikke arkiverer anskaffelsesprotokoll, så fortjener du i grunnen litt oppmerksomhet og stress fra Tendium – for den skal du oppbevare.

Har du ikke etablert rutiner for det, sa du?

Det kan du profittere på å gjøre.