Begrepet «intensjonskunngjøring» svevet i kommunestyresalen i Farsund og skapte brudulje. Da ordet kom fra administrasjonens munn ble det oppfattet som om handelstandens forlengende arm, selskapet Lindvik, var i en eneleverandør-situasjon. Men da anskaffelses-ekspertene kom på banen, ble markedsundersøkelse gjort, og Lindvik var slett ikke alene. Episoden førte til rystelser i stedlig næringsliv, kommunestyremedlemmer på retrett og «olje på vannet» fra kommune-administrasjonen. Og resultatet ble vanlig anbudskonkurranse.
Kommunen hadde i utgangspunktet ønsket å gjøre en tjenestekjøpsavtale med selskapet Lindvirke, som er en videreføring av handelsstanden i kommunen. Oppdraget det hele handler om, er arbeid for utvikling av varehandel, reiseliv, kultur og næringsinteresser i Farsund kommune. Avtalen har en verdi på totalt over 5,7 millioner kroner.
Skjevt ut
Men tidlig i prosessen kom man en smule skjevt ut. Fra administrasjonen ble det, ifølge en redegjørelse i etterkant til formannskapet fra kommunedirektør Ståle Manneråk Kongsvik, i sin tid gitt en foreløpig orientering om saken til kommunestyret for å få avklart om man ønsket å anskaffe en sik tjeneste. Og:
– I saksutredningen ble det nevnt en mulig kunngjøringsmetode innenfor anskaffelsesreglene. Det ble samtidig opplyst at det var tidlig i prosessen og at valg av kunngjøringsmetode ikke var valgt, heter det i Manneråk Kongsvik-redegjørelsen. Det er riktig at kunngjøringsmetoden intensjonskunngjøring har vært nevnt som en relevant fremgangsmåte i den første fasen. Fordi en på det tidspunktet ikke kjente til mer enn en leverandør. Samtidig har det aldri på noe tidspunkt vært sagt at denne fremgangsmåten er valgt eller skal velges.
Ekspertene var ikke på banen ennå
Da saken var for kommunestyret, var det så tidlig i saksbehandlingen at den eksterne anskaffelses-ekspertisen kommunen benytter, ennå ikke var brakt på banen. Denne ekspertisen kom i gang først etter at vedtaket i kommunestyret om tjenestekjøp ble gjort, og:
– Vi er nylig gjort kjent med at vår rådgiver har gjort markedsundersøkelser, og disse undersøkelsene viser at det kan eksistere andre tilbydere som ønsker å levere tilbud på den aktuelle tjenesten, ifølge Manneråk Kongsvik. Basert på denne nye kunnskapen vil det bli tilrådd å gjennomføre anbudskonkurranse, og ikke intensjonskunngjøring som fremgangsmåte.
Lokalavisen i kommunestyret
Ifølge lokalavisen Lister ble det i kommunestyrets møte, fra administrasjonens side, gitt uttrykk for at Lindvirke SA ser ut til å være i en eneleverandørsituasjon. – Vi vet pr. i dag ikke om noen andre tilbydere som står klar til å tilby det samme, men når man gjør en intensjonskunngjøring, så er det det man får «røyka ut». Da går man ikke på åpen anbudskonkurranse og tror man får inn ti stykk, når man vet at det kanskje bare er en. Det er hele poenget, ifølge lokalavisens referat.
Dette førte til kraftige reaksjoner på næringslivshold, og kommunestyre-representanter med ordføreren i spissen, gikk for vedtaket , som lyder slik: «Farsund kommune ser det formålstjenlig å kjøpe tjenester skissert i vedlagte avtale for å oppnå vekst innen reiselivs- service og handelsnæringene, som igjen bidrar til bo- besøks og bedriftsattraktivitet i Farsund kommune. Avtalen dekkes av budsjettet til enhet 12, næring.»
Hensynet til næringslivet
Ordfører Arnt Abrahamsen sier til Lister at han var klar på at avtalen måtte sjekkes ut før den vedtatt i kommunestyret, men valgte å stemme for innstillingen etter redegjørelsen i kommunestyremøtet fra administrasjonen. Det virket for enkelt å velge en slik fremgangsmåte, mener han i avisen, men de ønsket å få fart på saken, og hensynet til næringslivet veide derfor tungt da de fikk først fikk en redegjørelse på at det var riktig å gjøre det slik.
Bli den første til å kommentere på "Intensjonskunngjøring ble nevnt, det skapte brudulje"