Da spørsmålet om kommunale boikott-tiltak mot israelske, folkerettsstridige bosettinger ble reist i Stortinget for noen år siden, het det i svaret: Norsk utenrikspolitikk bør drives av regjeringen, ikke av kommuner og fylkeskommuner. I utenriksminister Espen Barth Eides svar på et liknende spørsmål nylig var dette kravet helt borte. I stedet henviste han til krav i anskaffelsesregelverket om å ta hensyn til menneskerettigheter ved innkjøp, og overlot til kommuner og fylkeskommuner å avgjøre.
Bakgrunnen for spørsmålet denne gangen var bl.a. en vurdering av byrådet i Bergen kommune gjort i forbindelse med at Utenriksdepartementet ba norsk næringsliv avstå fra å drive handels- og næringsvirksomhet som bidrar til å opprettholde de folkerettsstridige israelske bosettingene. Byrådets tolkning gikk ut på at dette først og fremst var en melding til norsk næringsliv, ikke til kommunal anskaffelsesvirksomhet.
Menneskerettigheter
– Det offentlige skal likevel ta hensyn til menneskerettigheter i forbindelse med offentlige innkjøp, og følge folkerettslige, inkludert menneskerettslige, standarder. Det følger f.eks. av anskaffelseslovens §5 at offentlige oppdragsgivere skal ha egnede rutiner for å fremme respekt for grunnleggende menneskerettigheter ved offentlige innkjøp, der det er en risiko for brudd på slike rettigheter. Kommuner og fylkeskommuner er egne rettssubjekter som blir styrt av egen folkevalgt ledelse. Flere kommuner har fattet vedtak om boikott av varer og tjenester produsert på okkupert område.
Okkupert område
Dette gjelder ikke varer og tjenester produsert i Israel, men i områder der Israel driver folkerettsstridig bosettingspolitikk, f.eks. på Vestbredden, inkludert Øst-Jerusalem. Utenriksministeren pekte på intensivert bosettingspolitikk de siste årene, med nye bosettingsutvidelser og økt bosettervold mot palestinere.
Utenriksdepartementet konkluderte i 2018 med at kommunal anskaffelsesboikott rettet mot varer og tjenester produsert i israelske bosetninger på okkupert palestinsk territorium ikke strider mot Norges internasjonale forpliktelser på handelsrettens område
Lite tjenlig
Barth Eides forgjenger, Ine Eriksen Søreide, svarte på et liknende spørsmål for tre og et halvt år siden. Norsk utenrikspolitikk bør drives av regjeringen, ikke av kommuner og fylkeskommuner, het det i hennes svar. Hun fremhevet at regjeringen mener at kommunale vedtak om boikott er lite tjenlige. Bakgrunnen for spørsmålet den gang var en tendens til at Kommune-Norge, blant andre daværende Viken fylkeskommune og Namsos kommune vedtok boikott-tiltak i sine anskaffelsesstrategier.
Bli den første til å kommentere på "Israel-boikott ikke lenger utenrikspolitikk, men anskaffelsesjuss"