Et forslag om å legge til rette for anonyme tips i håndhevingen av ulovlige direkteanskaffelser ligger på Nærings- og fiskeridepartements bord. Det kommer fra Anskaffelsesutvalget og får støtte fra Konkurransetilsynet. Slike tips skal i tilfelle rettes til Konkurransetilsynet eller Kofa. Men tilsynet mener det foreløpig er uklart hvordan full anonymitet skal sikres og ber om ytterligere regulering av taushetsplikt. Det er nødvendig for å sikre anonymitet, heter det.
Anskaffelsesutvalget foreslår i sin andre delutredning å innføre mulighet til å klage inn ulovlige direkteanskaffelser anonymt. Dette følger av forslaget til § 25-3 (2) i ny lov om offentlige anskaffelser, hvor det i siste punktum fremkommer at “Klagen kan fremsettes anonymt.”
Anonyme tips
Dersom Konkurransetilsynet gis tilsynsmyndighet, foreslår utvalget at anonyme tips og klager skal rettes til Konkurransetilsynet. Dersom det ikke prioriteres et eget tilsyn med plikten til å kunngjøre offentlige kontrakter, mener utvalget at det må åpnes for anonyme klager til KOFA i saker om ulovlige direkteanskaffelser.
Sikre anonymitet
– Anonyme tips øker muligheten for at lovbrudd avdekkes og sanksjoneres, og kan på denne måten bidra til mer effektiv håndheving av anskaffelsesreglene. Relevant informasjon kan eksempelvis gis fra leverandører som ikke ønsker å klage inn en innkjøper i frykt for at det kan påvirke muligheten til å få neste kontrakt, eller fra ansatte i det offentlige som blir oppmerksomme på feil som gjøres i egen organisasjon.
Men etter Konkurransetilsynets oppfatning kreves det imidlertid ytterligere regulering dersom anonymitet skal sikres i praksis. Tilsynet viser i denne forbindelse til at det følger av konkurranseloven § 27, første ledd, at tilsynets ansatte har taushetsplikt “…om identiteten til foretak eller person som gir tips om overtredelse […].”
Kunnskap om klagers identitet
– Informasjon og beskrivelser som gis i en klage kan gjøre det mulig å identifisere avsender, selv der avsender i utgangspunktet ønsker å være anonym og ikke ville ønske å informere om saken dersom anonymitet ikke kunne garanteres. Eksempelvis kan henvendelser mottas på telefon eller e-post, fra kjent avsender, skriver Konkurransetilsynet.
Det kan også, fremholder Konkurransetilsynet, være en fordel at tilsynsorganet har kunnskap om klagers identitet, siden dette gir bedre muligheter for å utrede saken videre og dermed øker sannsynligheten for at saken prioriteres.
Ytterligere regulering av taushetsplikt
Siden lovforslaget ikke inneholder noen konkret regulering av taushetsplikt, fremstår det uklart for Konkurransetilsynet hvordan reell anonymitet kan sikres i praksis:
– Etter tilsynets syn vil ytterligere regulering av taushetsplikt være nødvendig for å sikre anonymitet, uavhengig av hvilket organ som skal håndtere anonyme tips og klager, heter det.
I likhet med Anskaffelsesutvalget mener Konkurransetilsynet at tipsordningen bør kombineres med myndighet til å håndtere brudd på anskaffelsesregelverket etter varslingsdirektivet, dersom dette innlemmes i EØS-avtalen.
Åpnes for tilfeldig kontroll
Konkurransetilsynet mener dessuten at dersom håndhevingen av anskaffelsesreglene skal styrkes på en helhetlig måte, bør det også åpnes for gjennomføring av tilfeldig kontroll. Utvelgelse av kontrollobjekt bør være risikobasert, for å sikre at kontrollressursene brukes effektivt. I denne forbindelse viser tilsynet til ordningen i Sverige, der Konkurrensverket kan gjennomføre såkalt dybdetilsyn. Dette innebærer at det kan gjennomføres en bredere gjennomgang av hvordan en anskaffelsesmyndighet organiserer og gjennomfører sine anskaffelser.
Bli den første til å kommentere på "Ja til anonyme tips, men mer regulering må til for å sikre anonymitet"